Viktigheten for Sirkulærøkonomien illustreres av Energi/Arbeids-forholdet ved henholdsvis råvare-utvinning, ferdigvare-produksjon & refabrikasjon

 

• I industrien brukes ¾ av energien til å fremstille innsatsvarer som sement og stål, men kun ¼ brukes til å produsere ferdige produkter som bygninger eller biler 

• For bruk avarbeidskraft er forholdet motsatt: tre fjerdedeler brukes til å produsere ferdige produkter (Stahel/Reday1976: The Potential for Substituting Manpower for Energy).

Dette er viktig ettersom energi og miljøkostnadene ved utvinning av nye ressurser ofte er store: 

«Materialer kommer med en allsidig ‘ryggsekk’ pakket med minedrifts-avfall og miljøforringelse. Disse ryggsekkene er forskjellige for hvert materiale og er tyngst for sjeldne metaller som gull (en ryggsekk på 500 000) og lettest for plast (en ryggsekk på 0,1). Produsert kapital i form av infrastruktur, bygninger, varer og komponenter har [alle] individuelle akkumulerte ‘ryggsekker’ ..»  

                            (Walter R. Stahel 2019: Circular Economy-A users guide. Norsk oversettelse ved Sintef (2019:39) Sirkulærøkonomi – en håndbok)

I tillegg kommer press på vannressurser, landområder, bio-diversitet, konflikter og arbeidsforhold. 

Fase 1 i produksjon av nye varer: Råmaterialer konverteres til innsatsvarer (hver enhet representerer 25% av det totale behovet):

Fase 2 i produksjon av nye varer: Bruk av innsatsvarer (stål, sement, plast, med mere):

Energi/Arbeidsforholdet ved Refabrikasjon:

Basert på Jonathan T. Scott (2011) [ed. Walter R. Stahel] : New Standards for Long-Term Business Survival

 

Ved REFABRIKERING kreves mye mindre råmaterialer og energi. Dette fordi innsatsvarer bare trengs for å supplere det som er tapt i refabrikasjons-prosessen. Og,- refabrikasjon av masse-produserte varer koster i gjennomsnitt 40% mindre enn tilsvarende nye varer av samme kvalitet. (Walter R. Stahel 2019:34: Circular Economy-A users guide) 

Dette bidrar til rasjonalet for den Industraliserte Sirkulær-økonomien:

Ved å forlenge levetiden til produkter gjennom gjenbruk, reparasjon, refabrikasjon, teknologiske oppgraderinger og nye bruksmåter anvender den arbeidskraft i stedet for energi og lokale verksteder i stedet for sentraliserte fabrikker. På den måten legges det til rette for lokal jobbskaping og reindustrialisering av regioner.

(.Sintef (2019:22) Sirkulærøkonomi – en håndbok, Norsk oversettelse  av Walter R. Stahel 2019: Circular Economy-A users guide) 

Noen vil invende at arbeidskraft er noe vi mangler, men dette kan raskt endre seg, gitt innvirkningen av kunstig intelligens på arbeidsmarkedet i flere sektorer.