Regenerativt Landbruk: Hva og Hvorfor

Kortversjonen

  • ‘Prinsippene for regenerativt landbruk bygger på at fotosyntesen flytter karbon fra atmosfæren tilbake ned i jorda’ (Qvale og Sletsjøe 2022). Karbonet gir mat og energi til mikro-organismene i jordsmonnet som igjen omdanner næringsstoffer i jorda til former som plantene kan ta opp.
  • Regenerativt landbruk handler derfor om å bygge mikrolivet i jordsmonnet samtidig som en erkjenner at ’flertallet av mikrober som er involvert i næringsooptak er planteavhengige’(Jones 2013). Det gjelder derfor å optimalisere den naturlige byttehandlen mellom planter og mikrober:

“Jordøkolog Dr. Christine Jones laget begrepet ‘den flytende karbon-veien’ for å beskrive hvordan planter [gjennom fotosyntesen] forvandler vann, luft og sol til løselige karbohydrater (flytende karbon) og som byttes med nærings-stoffer de får fra de underjordiske aktørene i jord-plante-næringsnettet.” (Mays 2020:17)

Regenerativt landbruk unngår, så langt som mulig, forstyrrelser av jordsmonnet lik den en finner i det ‘konvensjonelle landbruket’. Pløying og fresing ødelegger livet i molda (bl.a. ved å rive i stykker ‘husene’ som naturen bygger for å beskytte de levende  organismene i jorda som skaper naturlig fertilitet (Cox 2023:11)), og slipper dessuten ut store mengder karbon i atmosfæren, mens fossile kjemiske midler (kunstgjødsel, ugressmidler mm.) også påvirker overnevnte byttehandel og livet i jordsmonnet negativt.

  • Likevel, regenerativt landbruk kan være ekstremt lønnsomt sett i forhold til konvensjonellt landbruk. Lønning refererer bl.a. til Singing Frogs Farm i det nordlige California, USA:

          «[som] produserer (..) grønnsaker for 100.000 dollar. pr. acre (pr. 4 da). Gjennomsnittsgården i Amerika ligger til sammenligning på 1.700  dollar pr. acre, mens snittet i det avlingsrike California er 14.000.» (Lønning 2017:171)

  • Sist, men ikke minst, regenerativt landbruk har med sitt fokus på å økt karbonlagring i jorda, et enormt potensiale som effektivt klimatiltak. Ifølge Mays (2020:218), “for å komme tilbake til vårt pre-fossile nivå av CO2 i atmosfæren på 280 ppm, trenger vi å øke det organiske materiale i verdens jordbruksjord med et gjennomsnitt på mindre enn 3%! “ Men som Jones uttrykker det:

         «Det er ikke så mye snakk om hvor mye karbon som kan bli lagret (‘sequestred’) med hvilke metoder [ulike former for regenerativt landbruk] og på noen spesielle plasser, men heller hvor mye jord som lagrer karbon. Hvis alt landbruk, hager og offentlig land var nettolagre (‘net sinks’) for karbon, kunne vi enkelt redusere nok CO2 til å motvirke utslipp fra fossil forbrenning.» (Jones 2017)

Lønning fremhever de mindre kapitalkravene og lav-teknologiske aspektene med denne formen for karbonlagring (spesielt, kan vi legge til,                   sammenlignet med den høy-teknologiske, kapital-krevende ‘CCS’-teknologien (fanging og lagring av karbon i reservoarer):

«Det virkelig spennende med dette [karbonlagring i jord] er likevel at vi ikke snakker om ekspert-kunnskap. Det er heller ikke snakk om dyr  og avansert teknologi. Dette er kunnskap vi vi i alle i utgangspunktet kan oppnå, og det er tiltak vi alle kan praktisere. I større eller mindre skala.»  (Lønning 2019:220)

 

Kilder:

Trond Ivar Qvale, Regenerativt Norge, Medforfatter: Marianne Sletsjøe, NLR Østafjells (3. mai 2022): Regenerativt landbruk – hva er det?

Daniel Mays (2020): The No-Till Organic Vegetable Farm

Dag Jørund Lønning (2019): Jordboka II

Christine Jones, Phd (2013): From light to life: restoring farmland soils

Dr. Christine Jones (2017) Soil Restoration: 5 Core Principles

Dorn Cox with Courtney White (2023): The Great Regeneration

 

Mer om rasjonalet for regenerativt landbruk

La oss starte med Dr. Christine Jones:

«Tenk deg at det var en prosess som kunne:

  • Fjerne CO2 fra atmosfæren
  • Regenerere matjord
  • Gi sunnere mat
  • Gjenopprette vannbalansen
  • Øke lønnsomheten i landbruket

Heldigvis, den finnes. Det kalles fotosyntese.* Du må bare la det realisere potensialet sitt.” 

 Christine Jones, PhD (2018): Light Farming: Restoring carbon, organic nitrogen and biodiversity to agricultural soils  [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]

   * «I mirakelet som er fotosyntese (..) kombineres karbondioksid (CO2) fra luften og vann (H2O) fra jorda for å fange lysenergi og transformere den til biokjemisk energi i form av enkle sukkerarter [karbonforbindelser] .»

                                                                                                (Jones, ibid. [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til])

«Vår krise med overflødig atmosfærisk CO2 er reell og presserende. Men ved å fokusere vår innsats (..) på den atmosfæriske komponenten (…) ser vi bare halve bildet. Den andre delen av historien er at mye av det gamle karbonet som svever i atmosfæren er ment å være nede i jorda.

[Vi trenger karbonet nede i jorda fordi:] «Karbon er valutaen for de fleste transaksjoner i og mellom levende ting. Ingen steder er dette mer tydelig enn i jorda. Karbon er det som gir fruktbarhet til jorda og som opprettholder plante- og mikrobielt liv [mikro-organismene i jorda]. Jord som er rik på karbon holder vann som en svamp.»

Christine Jones, sitert i Judith D. Schwartz (2013:11-12): Cows Save The Planet and Other Improbable ways of Restoring Soil to Heal the Earth [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]

[Schwarts følger opp videre i sin 2013-bok:]

«Hvordan bygger du karbon i jorda? Ved å reversere prosessene som førte til karbonutslippet til atmosfæren. Olje, kull og gass representerer en kilde til utslipp, men over tid har den største synderen vært landbruket. Siden rundt 1850 har dobbelt så mye atmosfærisk karbondioksid stammet fra jordbrukspraksis som fra brenning av fossilt brensel (rollene krysset rundt 1970).

 I løpet av de siste 150 årene har mellom 50 og 80 prosent av organisk karbon i matjorden gått tapt i luftutslipp. Motgiften mot denne raske oksidasjonen er regenerativt jordbruk: å bearbeide jorden med mål om å bygge matjord, oppmuntre til vekst av dypt rotfestede planter og øke det biologiske mangfoldet.

Dette snur opp ned på den konvensjonelle tilnærmingen til jordbruk: I stedet for å fokusere på dyrking av planter, er intensjonen å dyrke jordlivet [dvs. livet i jordsmonnet/’the soil’]. Men «karbonbønder» hevder at mens du bygger karbonnivåer, vil resten –produktivitet, plante-mangfold og motstandskraft -midt i skiftende forhold – følge etter. » [Men merk at Jones 2018 kvalifiserer dette utsagnet nedenfor med at flertallet av mikrober som er involvert i næringsopptak er ‘planteavhengige’. Så selv med fokus på livet under jorda, er det med et sterkt sideblikk på hvordan plantene kan optimalisere ‘jord-plante næringsnettverket’.]

Judith D. Schwartz (2013:12-13): Cows Save The Planet and Other Improbable ways of Restoring Soil to Heal the Earth [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]

Regenerering av matjord er kritisk for å reversere tap av dyrket mark og den negative påvirkningen på menneskers og dyrs helse. I følge Jones 2018:

  • 30 % av verdens jordbruksland [er] forlatt de siste 40 årene på grunn av jordforringelse. Med verdensbefolkningen spådd å toppe nær 10 milliarder i 2050, har behovet for jordrestaurering aldri vært mer presserende.
  • I løpet av de siste sytti årene har nivået av hvert næringsstoff i nesten alle typer mat falt mellom 10 og 100 % prosent. En person i dag ville trenge å konsumere dobbelt så mye kjøtt, tre ganger så mye frukt og fire til fem ganger så mange grønnsaker for å få samme mengde av mineraler og sporstoffer [mikronæringsstoffer -se boks] som var tilgjengelig i de samme matvarene i 1940.

[Mikronæringsstoffenes betydning for jordhelse, -og for vår helse- utdypes av Montgomery:]

[“Mikronæringsstoffer – som kobber, magnesium, jern og sink – er blant elementene som er avgjørende  for å bygge fytokjemikalier, enzymer og proteiner i planter som er sentrale for deres helse og helsen til alle som spiser dem. Underernæring av mikronæringsstoffer er som en skjult sult og påvirker nå langt flere mennesker enn kaloriunderernæring. Mineralmangel er anslått å ramme en tredjedel til halvparten av menneskeheten, og forårsake store helseproblemer i både utviklede land og utviklingsland.

 .. Konvensjonelt landbruk endrer enten direkte eller indirekte de mikrobielle samfunnene som leverer eller påvirker bevegelsen av mikronæringsstoffer fra jord til planter. Lavt jern og sink er blant de vanligste ernæringsmangelene hos mennesker til tross for nivåer som er høye nok til å støtte mineraltette avlinger i de fleste jordarter.

 I mange tilfeller kombineres jern, sink og andre mikronærings-stoffer lett med andre elementer, som oksygen, for å danne relativt uløselige forbindelser. Selv om de finnes i umiddelbar nærhet i jorden, forblir de innelåst og utilgjengelige for planter. Enkelte mikrober kan hjelpe med å lirke disse elementene løs. Og dette stiller et spørsmål oversett av moderne landbruk.”]

Montgomery, David R. and Biklé, A. (2016:231, 233- 2354: The Hidden Half of Nature: The Microbial Roots of Life and Health.  (egen oversettelse, utheving, kulepunkter og tekst i klammer lagt til)

[Problemet er ikke at mineraler og sporelementer er fraværende fra jordsmonnet, ifølge Jones:]

De fleste «manglene» som er observert hos dagens planter, dyr og mennesker skyldes jordforhold som ikke legger til rette for næringsopptak. Mineralene er tilstede, men er rett og slett ikke plante-tilgjengelig. Å legge til uorganiske elementer for å rette opp disse såkalte manglene er en ineffektiv praksis.

Vi må heller ta tak i de biologiske årsakene til funksjonssvikt. Jordens evne til å støtte næringstette, høy-vitale planter, beite, frukt og grønnsaker, er avhengig av et mangfoldig utvalg av jordmikrober fra en rekke funksjonelle grupper.

Flertallet av mikrober som er involvert i næringsopptak er planteavhengige.# Det vil si at de reagerer på karbonforbindelser som utskilles av røttene til aktivt voksende grønne planter. De fleste plante-avhengige mikrober påvirkes negativt av bruken av (..) ugressmidler, plantevernmidler, insektmidler og soppdrepende midler.

                                                                                                                                                                                                                                                 ”

 (Jones, ibid. egen oversettelse, utheving, kulepunkter og tekst i klammer lagt til)

#  Dette kan knyttes sammen med Jones tidligere argumentasjon om at å kutte ut kunstgjødsel ikke alene er tilstrekkelig for å forbedre jordhelsen:

Hvis ikke biologivennlig gjødsel brukes i kombinasjon med variert helårsdekke [uten at hele eller deler av åkeren noen gang ligger bar], vil de essensielle mikrobene ikke være der for å bli støttet.

Christine Jones, Phd (2013): From light to life: restoring farmland soils  [egen oversettelse, utheving og klammer lagt til]

Definisjoner som belyser ulike elementer av regenerativt landbruk

Rodale Institute, USA: «Robert Rodale (..), laget begrepet «regenerativt organisk» for å differensiere en type jordbruk som går utover bærekraftig. Regenerativt økologisk landbruk opprettholder ikke bare ressursene, men forbedrer dem. Med bare rundt 60 år med matjord igjen ved dagens praksis, vil intet mindre nytte. (..) [Det er] en helhetlig tilnærming til jordbruk som oppmuntrer til kontinuerlig innovasjon og forbedring av miljømessige, sosiale og økonomiske tiltak.» https://rodaleinstitute.org/why-organic/organic-basics/regenerative-organic-agriculture/  [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]

“ (..) Regenerativt økologisk landbruk er preget av tendenser til lukkede næringssløyfer, større mangfold i det biologiske samfunnet, færre ettårige og flere stauder, og større avhengighet av interne snarere enn eksterne ressurser. Regenerativt økologisk landbruk er assosiert med former for agroøkologi (..) Regenerativt organisk landbruk for jord-karbonbinding er utprøvd og sann (..) Det som er nytt er den vitenskapelige verifiseringen av regenerativ landbrukspraksis.” Regenerative Organic Agriculture and Climate Change A Down-to-Earth Solution to Global Warming (2014). [egen oversettelse, utheving lagt til]

“Begrepet regenerativt landbruk (..),  hva betyr det egentlig? Fra ordet generere, i betydningen å skape, kan vi oversette regenerativt landbruk med gjenskapende eller vitaliserende landbruk. Et landbruk som fremmer biologisk liv og aktivitet i jordsmonnet.

Prinsippene for regenerativt landbruk bygger på at fotosyntesen flytter karbon fra atmosfæren tilbake ned i jorda. Karbon er mat for livet i jorda og nødvendig for å bygge opp igjen innholdet av organisk materiale. Begrepet er «i slekt med» bærekraftig landbruk, men det er ikke det samme. Bærekraftige landbrukssystemer, kan fortsette å produsere på samme nivå i all overskuelig framtid uten å forringes. (ref, Brundtlandkommisjonen 1987). Dersom utgangspunktet er et utarmet jordsmonn med lav produksjonsevne – vil ikke et bærekraftig landbrukssystem forbedre det.”   Trond Ivar Qvale, Regenerativt Norge, Medforfatter: Marianne Sletsjøe, NLR Østafjells (3. mai 2022): Regenerativt landbruk – hva er det? [utheving lagt til, tekst-rekkefølge endret]

 “Mye av det som kalles «bærekraftig» landbrukspraksis representerer bare små forbedringer i dagens metodikk. I beste fall gir de et flyktig skjær av grønt til et forringet landskap. ‘Regenerative’ praksiser legemliggjør grunnleggende redesign (Hill 1998). .. Når landbruket er regenerativt, forbedres jordsmonn, vann, vegetasjon og produktivitet kontinuerlig i stedet for å forbli det samme eller sakte bli verre. (Christine Jones (14. February 2003): Recognise, Relate, Innovate  [egen oversettelse og utheving])

 “Regenerative Agriculture beskriver jordbruks- og beitepraksis som, blant andre fordeler, reverserer klimaendringer ved å gjenoppbygge organisk materiale i jorda og gjenopprette forringet biologisk mangfold i jorda – noe som resulterer i både karbon-nedtrekk [‘carbon drawdown’-fra atmosfæren og forbedring av vannsyklusen.” (https://regenerationinternational.org/why-regenerative-agriculture/ [egen oversettelse og utheving])

Regenerativ landbruk er en tilnærming til mat og jordbrukssystemer som går ut på bevaring og rehabilitering av jordsmonnet” (Wikipedia)

Ifølge Qvale 2023, ved regenerativt landbruk må en først [tekst i klammer hentet fra andre kilder]:

 

  1. Kjenne sin kontekst, den sammenheng man opererer i. Å gjenoppbygge et fruktbart og levende jordsmonn gjøres enklest ved å etterligne naturens egne metoder på det stedet du er med å stimulere til mest mulig biologisk mangfold. [“Desto mer variert biologi i jorden, desto mer næring blir frigjort til plantene. Et overordnet mål i naturnært jordbruk er derfor å legge til rette for å bygge opp dette livet.” Dag Jørund Lønning (2019: 75) Jordboka II. Nærare naturen. Inn i det kompostmoderne. (utheving lagt til)] [

[Det blir gjerne oppmuntret til ‘polykultur’; dyrking av ulike planter side om side og også ’agroskogbruk; ‘Å ha trær på markene gir et bedre  økosystem, stabiliserer jord og binder karbon’  (Vassnes 2017)].[‘Gress, urter, belgfrukter og busker lever og trives i harmoni med hverandre.  Noen har grunne røtter, noen dype. Noen er høykarbon, noen er lavkarbon, noen er nitrogenbindene. Hver av dem spiller en rolle i å opprettholde jordhelsen..Et sunt, fungerende økosystem på en gård eller ranch må gi et hjem og habitat ikke bare for husdyr, men også for pollinatorer, rovinsekter, meitemark og andre organismer som driver økosystemets funksjon.’ (Cox 2023:11) (egen oversettelse, utheving lagt til)].

 

  1. Man må sørge for jorddekke [unngå bar jord] av helst levende, men ellers dødt plante-materiale hele året. [En anbefaling er ‘bruk av flerårige vekster for at jorda skal få tid til å binde karbon’ (Vassnes 2017).

 

  1. samt søke å ha levende røtter i jorda. [‘Levende røtter gir næring til jordbiologien ved å gi dens grunnleggende matkilde: karbon. Denne biologien driver i sin tur næringssyklusen som mater planter’ (Cox 2023:11).]

 

  1. Unngå derfor så langt mulig fysisk og kjemiske forstyrrelser av jordsmonnet [minimalt med pløying og fresing, såkalt «no-till» jordbruk. Pløying og fresing ødelegger nemlig livet i molda, og slipper dessuten ut store mengder karbon (Vassnes 2017).]

 

  1. Om mulig integrere beitende dyr i landskapet du forvalter [her er det ulike oppfatninger; det finnes også de som fremmer såkalt ‘stockfree organic’ dvs. regenerativt jordbruk uten dyr og dyreprodukter (gjødsel). På den andre siden, Vassnes 2017 nevner ‘langvarig eng med aktiv skiftebeiting. Ved å flytte dyr, gir en gresset optimale vekstvilkår’ (utdypet av Lønning 2019). Og ifølge Cox, gitt aktiv skiftebeiting, ‘vil beite av planter stimulerer plantene til å pumpe mer karbon ned i jorda. Dette gir næring til biologien og driver næringssyklusen.’ (Cox 2023:11)]

 

Resultatet vil være jord med et økt innhold av levende organismer, organisk materiale og luft. Vi får økt aktivitet i jorda av sopper og andre jordorganismer, bedre vanninfiltrasjon, binding av karbon og raskere nedbrytning av biologisk materiale. Dette vil redusere behovet for tilførsel av innkjøpte driftsmidler, øke plantenes konkurranseevne mot uønskede planter, organismer og andre skadegjørere samt føre til større næringstetthet [næringsinnhold] i plantene.

Økt karbonlager i jorda bidrar til å gjøre jorda mer fruktbar, reversere klimatrusselen, senke bondens kostnadsbilde og å gjøre produktene mer attraktive. Kompleksiteten i økosystemene gjør det utfordrende å dokumentere regenerering av jorda. Hvorvidt jorda er regenerert kan likevel synliggjøres ved å registrere indikatorer som biologisk mangfold, nedbrytning av organisk materiale, vanninfiltrasjon med mer.

                                                                                                                                                                                                                                                            ”

Trond Ivar Qvale (1. mars 2023): Regenerativt landbruk og definisjonsmakten. Bonden eller næringslivet? [utheving og tekst i klammer lagt til]. Andre kilder brukt [satt i klammer]: Bjørn Vassnes (Klassekampen 14. Desember 2017): Stikk fingeren i jorda!  Dorn Cox with Courtney White (2023:): The Great Regeneration. Ecological Agriculture, Open-Source Technology, and a Radical Vision of Hope. (Egen oversettelse,)

Implisitt i det overnevnte, men likevel verdt å presisere, er det overordnede målet (som alt annet er avhengig av) nemlig å maksimere fotosyntesen:

Vår grunnleggende jobb som bønder er å fange opp energien til solen. Hver gang vi lar jorda vår ligge bar uten grønn vekst, sløser vi bort muligheten til å gjøre sollys og atmosfærisk karbon om til lagret energi og jordorganisk materiale. Likevel maksimerer selv de beste jordbruks-praksiser sjelden fotosyntesen. Dette skyldes delvis flatheten i vår tenkning. Vi beskriver plantene våre i to dimensjoner – dekar, kvadratfot eller hektar – når vi faktisk lever i en 3-dimensjonal verden. En plantes evne til å fotosyntetisere er proporsjonal med overflaten, som påvirkes av høyden like mye som bredden.”  Daniel Mays (2020:21): The no-till organic vegetable farm. Egen oversettelse, utheving lagt til.

Ikke nok med det, mangel på mikronæringsstoffer påvirker også potensialet for å maksimere fotosyntesen, ifølge John Kemph:

“Mangan, magnesium, fosfor, nitrogen, jern og andre mineraler er direkte involvert i fotosyntese-prosessen. Utilstrekkelige nivåer av noen av disse næringsstoffene vil direkte hindre fotosyntesen (‘bottleneck photosynthesis’), og begrense mengden karbon som bindes og omdannes til sukker over hver 24-timers (..) syklus. (…) mineralernæring blir ofte misforstått eller ignorert helt i utendørs produksjonslandbruk. På grunn av denne misforståelsen, fotosynteserer de fleste avlinger som dyrkes i et utendørs landbruksmiljø med bare en brøkdel av deres iboende genetiske potensial. « [https://johnkempf.com/blog/]

Professor Dag Jørund Lønning omtaler gjerne regenerativt jordbruk som Naturnært landbruk, som bl.a. skal:

“ 

  • Byggja lokalsamfunn og involvera fleire menneske i dyrking av mat
  • Byggja og vera del av lokale og korte verdikjeder
  • Produsera på lokale innsatsfaktorar
  • Sirkulera ressursar lokalt
  • Utnytta dyrkingsareala effektivt (og ikkje, slik me i aukande grad ser det i dag, berre produsera på dei areal som let seg hausta med store maskinar, medan dei andre areala gror att)

                                                                                                                                                                                                                                                        ”

                                              Professor Dag Jørund Lønning (2018?): Natur eller Antinatur? Den store verdikampen om framtidslandbruket

Det er også forsøk i Norge på gang:

PRESSEMELDING 20.05.20: HGUt leiar storsatsing på naturbyggjande/regenerativt landbruk i Rogaland :

Høgskulen for grøn utvikling ved professor Dag Jørund Lønning, skal dei tre komande åra leia arbeidet med å utvikla ei større pilotsatsing på naturbyggjande (regenerativt) landbruk i Rogaland. 13 gardar over heile fylket (kan bli fleire) skal prøva ut regenerative dyrkingsteknikkar. Gardane representerer stor breidde både i produksjonar og storleikar. Her er alt frå større mjølkebruk til små, men intensive marknadshagar for produksjon og sal av grønsaker.

Noen litteratur-referanser for regenerativt landbruk: