(Re-) Lokalisering:

-Hva og Hvorfor (‘It’s the LOCAL economy, stupid!’)

-Basis for Økonomisk Demokrati

«Vi [har] mistet forståelsen for ett av tilværelsens fundamenter- om hva som er tingenes riktige skala og omfang. Og når målestokken er feil, så er det vold.»

E.F. Schumacher, «A Lecture on Nonviolence,» February 1977, quoted in David Bollier (2021): The Commoner’s Catalog for Changemaking, section: Relocalizing the Economy [egen tilretteleggelse til norsk]

«Bak alle disse «betydningene» av globalisering er en enkelt underliggende idé, som kan kalles de-lokalisering: oppheving av aktiviteter og relasjoner fra lokal opprinnelse og kultur. Det betyr forskyvningen av aktiviteter som inntil nylig var lokale inn i nettverk av relasjoner hvis rekkevidde er fjern eller verdensomspennende.»

Gray (1998): False Dawn: The delusions of Global Capitalism, sitert i Rory Ridley-Duff and Mike Bull (2019:103): Understanding Social Enterprise Theory and Practice [egen oversettelse, uthevelse lagt til]

  

HVA

  • (Re)Lokalisering karakteriserer først og fremst prosessen med å organisere virksomhet, industri og prosesser på en bestemt måte og for bestemte formål. Nemlig slik at hovedaktivitetene skjer i lokale områder (på lokalt eller regionalt nivå) i stedet for nasjonalt eller internasjonalt. Formålene er vanligvis å adressere ulikhet, sosial og miljømessig bærekraft, beholde større del av verdiskapningen lokalt – og å virkeliggjøre et sterkere demokrati.

‘The Left-Libertarian’ (2013)[1] sammenligner lokalisering med landsbyen i eldre tid, der:

    • de fleste behovene kan dekkes lokalt, inkludert behovene for matressurser, tilgang til grønne områder, rent vann, underholdning, kultur, samfunnssentre, steder å handle og
    • Lokalisme betyr ‘gangbarhet’ -, evnen til å gå (eller sykle) til noen av disse stedene uten å sette seg inn i en bil og kjøre gjennom forstadsområder.
    • Lokalisme betyr også at vi ikke frakter ting fra hele verden for å forsyne lokalsamfunnet..

 

  • (Re)Lokalisering kan imidlertid også sees på som et prinsipp for globalt ansvar, men hvor selve handlingen skjer på by-nivå, i henhold til Kate Raworths argument om at byer må ta globalt ansvar for egne forsynings-kjeder, spesielt mht. sosial og miljømessig bærekraft:

         «Vi må erkjenne at gjennom globale forsyningskjeder trekker hver by på ressurser og materialer fra hele verden,.. Så hvordan sikrer du at byen din respekterer helsen til hele planeten..

         ..Og til slutt, tenk på menneskene i disse forsyningskjedene, menneskene som syr klærne dine, som høster og pakker maten din, som setter sammen mobiltelefonen din,  som graver og transporterer byggematerialene dine til bygningene dine. Hva er forholdene de jobber under? Så hvordan er byen din relatert til arbeidstakerrettigheter gjennom globale forsyningskjeder. [Dette] plasserer den lokale ambisjonen til en by i sammenheng med globalt ansvar.»

Shareable (March-21): Kate Raworth: Doughnut Economics at the City Scale; video transcript  [egen tilretteleggelse til norsk]

 

  • (Re)Lokalisering betyr oppbygging av Lokalt Eierskap av selskaper og foretak,-privat, kollektivt og offentlig (kommunalt) eller som kombinasjon i hybride selskapsstrukturer. Dette er en nødvendig forutsetning for å kunne styre og kontrollere prosessen, formålene og ansvars-prinsippet beskrevet ovenfor.

 

HVORFOR LOKALT EIERSKAP

(1)  redusert ulikhet på lokalt nivå

 Uten å ta opp eierskap, er det praktisk talt umulig å oppnå bærekraftig utvikling, ifølge Shuman:  

» Hovedårsaken er kapitalmobilitet. Globaliseringen har ført til at et minkende antall stadig større selskaper blir lokket til et minkende antall samfunn rundt om i verden, og disse samfunnene er engasjert i en heftig budkrig med hverandre som har ført til at de tilbyr større og større bestikkelser. [Men] jo mer av økonomien din som eies lokalt, jo mer plausibelt kan du heve arbeids [inkl. lønn]- og miljøstandardene med tillit til at bedrifter vil tilpasse seg i stedet for å flykte.»

Michael H. Shuman (2002): Going local: New opportunities for community economies [tekst i klammer lagt til]

Satsing på økt lokalt eierskap gir en samtidig mulighet til spredning av økonomisk makt og redusert ulikhet som beskrevet i notatet En System-tilnærming.  Se spesielt paragraf D for strategier med utgangspunkt i Piketty’s forskning og referanse til optimale organisasjonsformer for sosial og miljømessig bærekraft (som implisitt også innebærer redusert ulikhet).  Videre vises til ‘revitaliserte kooperativer’ (paragraf F), samt verktøy for system-endring (paragraf G).

 

(2) Redusert ulikhet internasjonalt/mellom land

 Dette ble illustrert i samme notat som referert ovenfor med henvisning bl. a. til Über:

«Før Über var det i Milano, Italia, i Lyon, Frankrike, to eller tre små taxi-selskaper som pleide å konkurrere…Det hadde du i alle byer i Europa. De har alle sluttet å eksistere. Det samme vil skje over hele verden. Du vil fortsatt ha sjåfører. Men det er den mest ufaglærte jobben [og dårligst betalte, så økt ulikhet] i rekken. Resten av pengene vil strømme til Uber-aksjonærene i Silicon Valley.»

 Charlie Songhurst, sitert i Alex Ross (2017): The Industries of the Future. [egen oversettelse]

 Lokalt eierskap er nøkkelen også her, både mht. global regional ulikhet og ulikhet på lokalt nivå. En form for lokalt eierskap som kan endre dette bildet er ‘Platform Cooperativism’.

 

(3) Lokal velstandsøkning

 I følge Seattle Good Business Network (en koalisjon av innbyggere, lokale bedrifter, ideelle og kommunale organisasjoner):

«Studie etter studie har vist at jo flere lokalt eide bedrifter, jo bedre skår oppnås på mange av velferds-indikatorene for det aktuelle stedet/ byen/regionen. Jo større andel av transaksjoner i vår økonomi – kjøp, produksjon, investering– som involverer en lokalt eid virksomhet, jo mer blomstrende, rettferdig og robust kan økonomien og vårt samfunn være.» https://seattlegood.org/case-for-local/

Shuman (2015) uttaler videre at personer engasjert for økonomiske utvikling har vært trege til å innse at den relative immobiliteten til lokal virksomhet faktisk gir enorme fordeler for et fellesskap:

  • «Utviklingsinvesteringer i lokalt forankrede virksomheter gir langt mer sannsynlighet for langsiktig utbytte til lokale innbyggere. Dette i motsetning til investeringer i mer omskiftelige globale virksomheter (hvis ‘kapteiner’ er tilbøyelige til å ta pengene og løpe). 
  •  Et samfunn som ikke er avhengig av globale virksomheter vil ikke bli tvunget til å kutte lønninger eller svekke miljøstandarder for å skape et godt ‘forretningsklima’. Fordi lokale bedrifter er mer villige enn sine globale ‘kolleger’ til å tilpasse seg høyere standarder i stedet for å flykte fra dem, gir de et bedre grunnlag for økonomisk utvikling.
  •  l det siste tiåret har mer enn to dusin studier sammenlignet de økonomiske virkningene av lokalt eide virksomheter med deres ikke-lokale ekvivalenter. De viser konsekvent at lokale virksomheter genererer 2-4 ganger multiplikator-fordelene. Det betyr at hver dollar som går fra en ikke-lokal til en lokal virksomhet genererer to til fire ganger inntektsøkningen, to til fire ganger jobbene, to til fire ganger de lokale skattene og to til fire ganger veldedige bidrag.»
Michael Shuman (2015): The Local Economy Solution. How Innovative, Self-Financing «Pollinator» Enterprises Can Grow Jobs and Prosperity.  [egen tilretteleggelse til norsk]

 

(4)  Miljømessig bærekraft

I følge Alperovitz (2021) er det å «internalisere eksternaliteter» -en fellesskaps-inkluderende tilnærming- avgjørende for å pleie de økonomiske og institusjonelle maktforhold som bidrar til å rasjonalisere miljøvalg:

  • «I motsetning til situasjoner der private virksomheter forurenser – og samfunnet gjennom regjeringen må gripe inn som en motstridende regulatorisk kraft 
    • når samfunnet selv er direkte involvert i f.eks. et felleseid selskap, blir spørsmålet stilt om samfunnsaksjonærene ønsker å betale kostnader ved å rydde opp i problemene egen virksomhet skaper.»

 I den grad et samfunn eller nabolag eier betydelige økonomiske virksomheter, blir miljømessig bærekraftig praksis langt mindre kontroversiell.

  •  «I motsetning til regulering av private firmaer – som i seg selv skaper konflikt mellom offentlige og private interesser
    • i modeller som inkluderer fellesskaps-basert eierskap, er reguleringsvalget rasjonalisert siden kostnadene ved ansvarlig miljøpraksis både betales for og samtidig i stor grad kommer den samme enheten til gode: samfunnet eller kommunen som eier firmaet.»

Gar Alperovitz: A Pluralist Commonwealth and a Community Sustaining System in: James Gustav Speth and Kathleen Courrier (ed.) (2021): The New Systems Reader. Alternatives to a Failed Economy [egen tilretteleggelse til norsk].

Alperovitz’ argument støttes opp av det etter hvert kjente prosjektet i den tyske byen Feldheim: Denne beskjedne, men velholdte landsbyen, en og en halv time sør for Berlin, har vært selvforsynt med energi i mer enn et tiår. Å la lokalbefolkningen delta i og dra nytte av prosjektet var nøkkelen til Feldheims suksess.

Euronews.com (Sep.22): Energy: The self-sufficient German town that gives back to the grid

                                       Se også 8 min. video (Sep. 2022)

 

(5) & (6)  Minske sårbarheten overfor globale verdikjeder og samtidig redusere karbonutslipp

«Klimakrisen gjør at det haster med å bygge selvhjulpne regionale økonomier. Lokal produksjon reduserer avhengigheten av globale forsyningskjeder som lett blir forstyrret av stadig mer kaotisk vær, sosiale omveltninger og globale pandemier, samtidig som den reduserer karbonutslippene fra lang-distansefrakt. Lokal produksjon for grunnleggende behov øker fremtidige generasjoners og våre kommuners evne til å tåle klimaendringer. .. Det som ikke er tilgjengelig regionalt, som kaffe, sjokolade og tropiske frukter, importeres under rettferdige handelsforhold til fordel for lokalsamfunnene der produktene kommer fra.»

 All together now Pennsylvania [egen tilretteleggelse til norsk]

 

(7)  Realisering av en ‘Green New Deal’

Brown og Jones (2021) [2] hevder at den praktiske implementeringen av Green New Deal’s (hovedsakelig) abstrakte prinsipper avhenger av at regjeringer er mottagelige for denne politikken  eller åpne for press for dem nedenfra. De hevder at ‘Lokalisme’ kan være en sentral del av å takle denne presserende utfordringen uten å måtte vente på tillatelse eller veiledning ovenfra. Det vises til at mer enn 2500 byer har formulert planer for å redusere sine klimagassutslipp som går utover forslagene fra deres regjeringer.

 

(8)  For Reelt Demokrati ([mindre] ulikhet og [mer] demokrati er nært relatert og gjensidig forsterkende)

«Demokrati kan ikke ta solid feste i et samfunn der økonomisk håpløshet undergraver en følelse av politisk handlefrihet, der dype sosiale ulikheter gjør innbyggerne til gjensidige fremmede, og hvor økonomisk ustabilitet utelukker aktiv bestemmelse av et fellesskaps økonomiske utvikling.»

Joe Guinan og Martin O’Neill (2020:54): The Case for Community Wealth Building

Thomas Pikettys A brief history on equality (2022) synes å støtte opp om dette utsagnet ved å si at man risikerer å tape klimakampen og omstillingen til en grønn økonomi hvis man ikke også adresserer økonomisk ulikhet.

 

Lokalisering krever ikke bare lokalt eierskap, men også lokal produksjon og lokal investering

Ifølge Seattle Good Business Network, for at lokalt eierskap skal fungere, må innbyggerne ikke bare kjøpe lokalt, det må også være en viss grad av ‘produsering lokalt’ og ‘investering lokalt’:

  • «Kjøpe lokalt. Dollar brukt i kjedebutikker flyr raskt ut av vår lokale økonomi og kommer ikke tilbake. Å kjøpe lokalt – som forbrukere, bedrifter og lokale myndigheter – øker vår lokale økonomi på grunn av den kraftige lokale multiplikatoreffekten. Når du bruker $100 hos en lokal, uavhengig bedrift, forblir mesteparten av pengene her. Disse bedriftene bruker så mesteparten av pengene med andre lokale bedrifter, osv. Dine $100 har nettopp blitt multiplisert; hver transaksjon skaper i gjennomsnitt tre ganger mer inntekt, jobber og formue for samfunnet ditt.

 

  • Produsere lokalt. Hvis det vi kjøper lokalt ikke også produseres lokalt (når det er mulig), avskjærer vi langt på vei den positive lokale effekten av våre innkjøp. Å produsere mer lokalt skaper også en mer mangfoldig jobb-base [pluss at målet med kortere ‘ende-til-ende’ verdikjeder, assosiert med en sirkulær økonomi, blir mer realistisk].

 

  • Investere lokalt. Hvis vi ikke investerer i stabiliteten og veksten til disse bedriftene, sulter vi egen økonomi og oss selv. Seattlites har omtrent 70 milliarder dollar i langsiktig sparing, hvorav nesten ingen er investert i lokalt eide foretak.[3] Lokal samfunns-kapital (Community Capital[4]) representerer en voksende bevegelse for å rette opp denne ubalansen [f.eks. gjennom kredittforeninger og ‘community shares’].»
Michael Shuman (2015): The Local Economy Solution. How Innovative, Self-Financing «Pollinator» Enterprises Can Grow Jobs and Prosperity. [egen tilretteleggelse til norsk, tekst i klammer lagt til]

 

Noter:

[1] The Left-Libertarian (2013): The Commons – Beyond the State, Capitalism, and the Market.

[2] Matthew Brown and Rhian E. Jones (2021): Paint your town red. How Preston took back control and your town can too.

[3] Det er store mengder kapital i investeringsporteføljene til lokale ankere*, i personlige og institusjonelle bankinnskudd, og i våre pensjonsfond – forestill deg hva som er mulig hvis disse investeringene ble brukt lokalt for å bygge velstand for fellesskapet i stedet for til Wall Street. (Democracycollaborative.org). *Anker-institusjoner er ideelle institusjoner som når de først er etablert, har en tendens til ikke å flytte/endre lokalisering. De største og mest tallrike av slike ideelle ankere er universiteter og non-profit sykehus. (Se https://community-wealth.org/strategies/panel/anchors/index.html).

[4] Se http://commcapseattle.org/community-capital-101/, http://commcapseattle.org/funding-tools/. Se spesielt ‘Reward Crowdfunding’. Belønnings-finansiering, andelslandbruk/kommunalt/lokalt støttet landbruk (community supported agriculture- CSA) og forhåndssalg gir gründere en mulighet til å skaffe kapital uten å gi bort eierskap (eller mer eierskap!). Med hvert av disse verktøyene leveres varer eller tjenester i bytte mot kapital i stedet for en økonomisk avkastning.Se http://commcapseattle.org/funding-tools/reward-crowdfunding-csas-and-pre-sales/a-buzz-worthy-csa-csa-case-study/