Den konvensjonelle sirkulærøkonomiens begrensninger

Noen nøkkeldefinisjoner og begreper som gjør det lettere å vurdere kritikken mot den konvensjonelle sirkulære økonomien.

En mye brukt Industriell Sirkulær-økonomi Definisjon 

Definisjoner florerer. Her vil jeg gjengi Wijkman og Skånbergs (2016) referanse til en tidlig definisjon av Ellen MacArthur Foundation [referanse til den biologiske og landbruksmessige delen av det jeg har kalt ‘en ekte sirkulær økonomi’ er diskutert andre steder]:

«

Den første rapporten fra stiftelsen – Towards a Circular Economy I – ble presentert tidlig i 2012 og støttet av en gruppe ledende multinasjonale selskaper (..) Rapporten (..) definerer målene som følger:

«En sirkulær økonomi er et industrielt system som i intensjon og design er gjennopbyggende (‘restorative by intention and design’). I en sirkulær økonomi er produktene designet for enkelt gjenbruk, demontering og refabrikasjon – eller resirkulering – med den forståelse at det er gjenbruk av enorme mengder materiale som gjenvinnes fra ‘end-of-life’ produkter, snarere enn utvinning av nye ressurser, det er grunnlaget for økonomisk vekst. 

Videre innebærer den sirkulære økonomien et skifte i retning av fornybar energi, eliminering av giftige kjemikalier, som svekker gjenbruk, og eliminering av avfall gjennom en overlegen og innovativ design av materialer, produkter, systemer, og innenfor dette, forretningsmodeller 

(..) Beregningene i rapporten var basert på en antagelse om at produkter og de involverte komponentene kun skulle resirkuleres/gjenbrukes én gang. Målet i fremtiden vil heller være å legge til flere sykluser til et produkt og dets hovedkomponenter. Det burde kunne gjøres mye enklere gjennom ny teknologi-utvikling – som mer intelligent design og «Internet of Things», som blant annet skulle bidra til å holde styr på materialer og komponenter og gjøre oppgraderingen mye enklere.

Derfor vil den viktigste forretningsstrategi (‘business case’) å utforske være å bevare, så lenge som mulig, ferdige produkters innebygde arbeidskraft, energi og materialverdi.

                                                                                                                                                                   »

Anders Wijkman and Kristian Skånberg (2016/2017 [this edition published in 2017]):):The Circular Economy and Benefits for Society. Jobs and Climate Clear Winners in an Economy Based on Renewable Energy and Resource Efficiency. A study pertaining to Finland, France, the Netherlands, Spain and Sweden. Publisert av Club of Rome [egen oversettelse, utheving lagt til]

 

Fri-/Frakoblings-termen 

Ifølge Wijkman and Skånberg (2016):

«

Vi har et akutt behov for frakobling, m.a.o. en overgang til en inkluderende og sirkulær økonomi (..)

Frakobling refererer til en økonomi sin evne til å vokse uten tilsvarende økning i energi- og ressursbruk. 

[Forfatterene indikerer at dette bør ses i lys av bærekraftsindikatorer som ‘source limits’ som peker mot ressurs-begrensninger og tilgjenglighet for et vidt spekter av råvarer og andre natur-ressurser, samt ‘sink limits’, dvs. grenser for absorberingsevnen til ulike ‘miljøsluk’ . Et eksempel er ‘carbon sinks’ -karbonsluk- naturlige eller kunstige reservoarer som absorberer CO2 fra atmosfæren].

Ideelt sett bør en frakoblet økonomi ikke: 

  • negativt påvirke jords fruktbarhet og biologisk mangfold
  • redusere ressurslagrene [inkl. naturlige råvarer]
  • føre til økt giftinnhold i land, vann og luft

Relativ frakobling av økonomisk vekst fra ressursbruk har skjedd i løpet av de siste tiårene. Gevinstene har imidlertid raskt blitt spist opp av en kombinasjon av økonomisk vekst og den såkalte ‘rebound-effekten’. Dvs. at ressursene som frigjøres ved økt effektivitet

Dvs. at ressursene som frigjøres ved økt effektivitet veldig snart blir brukt opp gjennom økt forbruk (..) For å oppnå ‘fullstendig frakobling’ (‘absolute decoupling’) for både energi og materialer (..) er det behov for spesifikke politiske tiltak

[Det henvises også til EU-kommisjonen som i 2014 uttalte at] målet nå er et mye bredere spekter, med sikte på å «fremme den sirkulære økonomien over hele verdikjeden». [Som bemerket av Stahel (2019:51): ‘i den lineære industrielle økonomien optimaliserer produsenter sin forsynings-kjede [bare] frem til salgsstedet’. I dette ligger også den avgjørende forskjellen mellom en ‘ren forsynings-kjede’ og ‘verdi-kjede’. Sistnevnte term innbyr til diskusjon om verdier utover de rent logistiske og finansielle, om samarbeid mellom aktørene i kjeden og om hvem som har ansvar for hva, inkl. stat og kommuner.]

                                                                                                                                                                         »

Anders Wijkman and Kristian Skånberg (2016/2017 [this edition published in 2017]):The Circular Economy and Benefits for Society. Jobs and Climate Clear Winners in an Economy Based on Renewable Energy and Resource Efficiency. A study pertaining to Finland, France, the Netherlands, Spain and Sweden. Published by Club of Rome. [egen oversettelse, utheving, kulepunkter og tekst i klammer lagt til]

 

Wijkman and Skånberg 2016 peker også på tre veier til frakobling som bør forfølges samtidig:

  1. Øke energi-effektiviteten *
  1. Øke andelen fornybar energi i energimiksen
  1. En material-effektiv sirkulær/ytelsesbasert økonomi ¤ hvor:
  • 50 % av alle nye råvarer erstattes av sekundære materialer [materialgjenbruk/uutnyttede ‘avfallsprodukter’ (‘waste streams’)/rest-produkter, f.eks.fra skog og jordbruk
  • dobling av levetiden til såkalte ‘lang levetids forbrukerprodukter’ – sammenlignet med i dag #

* «Energieffektivitet omfatter alle endringer som medfører en reduksjon i energibruken til en gitt energitjeneste eller aktivitetsnivå (..) Reduksjonen i energiforbruket er vanligvis forbundet med teknologiske endringer, men ikke alltid siden det også kan følge av bedre organisering og ledelse eller forbedrede økonomiske forhold i sektoren («ikke-tekniske faktorer»).

(..) Å unngå unødvendig forbruk er absolutt et spørsmål om individuell atferd, men det er også ofte et spørsmål om hensiktsmessig utstyr: termisk regulering av romtemperatur og automatisk deaktivering av lys i ledige hotellrom er gode eksempler på hvordan utstyr kan redusere påvirkning av individuell atferd.» https://www.sciencedirect.com/topics/earth-and-planetary-sciences/energy-efficiency [egen oversettelse]

# I følge Stahel (2019): «Ettersom lengre brukstid på varer er ensbetydende med færre salg, som gir mindre produksjonsvolumer, mindre stordriftsfordeler og høyere enhetskostnader, er dette alternativet giftig for de fleste produsenters regnskap. En kortere levetid for objekter er iboende mer interessant for produsenter i dagens politiske rammeverk.» (Walter R. Stahel (2019:5): Circular Economy-A users guide, egen oversettelse, utheving lagt til)

¤ Som et alternativ til dagens forretningsmodeller, fremmer Stahel en ytelsesøkonomi-modell (‘Performance Economy’) der tjenester (‘resultater’) selges i stedet for selve varene og hvor produsenten beholder eierskap og ansvar, også utover levetiden til det originale produktet: «Siden ansvar for materialene som brukes i et produkt forblir hos produsenten, skapes det sterke insentiver for å tjene inntekter på det som allerede er produsert så lenge som mulig.» (Wijkman and Skånberg, ibid., egen oversettelse, utheving lagt til).

 

Fra kritikken mot den konvensjonelle sirkulærøkonomien

La oss starte med Sharon Ede (2016):

«

FNs bærekraftsmål 8 krever

  • å forbedre ‘global ressurseffektivitet’ og
  • ‘frikobling av økonomisk vekst fra miljø-degradering’.

[Men er det mulig?] Materialer kan fortsette å sirkulere ved å være designet for demontering og re-produksjon, eller holdes i bruk lenger ved å være designet for holdbarhet, men hvis «sirkelen» eller den totale etterspørselen etter materialer og energi fortsetter å utvides, har vi ikke løst sivilisasjonens utfordring [og vil ikke løses med] det nåværende utviklingsparadigmet som dominerer både økonomi og politikk globalt, med kontinuerlig økonomisk vekst inn i en ubestemt fremtid.

Historisk har land opprettholdt denne veksten ved å tilegne seg bæreevne (ressurser, økologiske tjenester, ‘waste sinks’ [1]) fra andre steder på planeten gjennom økonomisk eller militær makt, med avfall (spesielt CO2) som slippes ut til den globale allmenningen. Imidlertid ignorerer denne modellen med avhengighet av ‘spøkelsesareal’ en enkel realitet – globalt sett kan ikke alle være nettoimportører av biokapasitet. Globalt sett likviderer vi naturkapital og kaller det økonomisk vekst. Det er som å rive av deler av et hus for å bruke som ved for å holde varmen. [Dette er grunnen til at vi må se på hele forsynings-/verdikjedene. Økonomen Kate Raworth argumenterer for at ‘byer må ta globalt ansvar for sine [egne] forsyningskjeder’].

                                                                                                                                                                            »

Sharon Ede (December 2016): The Real Circular Economy [egen oversettelse, utheving, kulepunkter og tekst i klammer lagt til] 

De Decker (2018) fremsetter tre hovedpunkter for sin kritikk:

«

  1. For komplisert å resirkulere. Den første svekkelsen av troverdigheten til den sirkulære økonomien er det faktum at resirkuleringsprosessen av moderne produkter er langt fra 100 % effektiv. Moderne produkter er sammensatt av et mye bredere mangfold av (nye) materialer, som stort sett ikke er nedbrytbare og heller ikke lett kan resirkuleres.
  1. Hvordan resirkulere energikilder? Det andre som svekker troverdigheten til den sirkulære økonomien er det faktum at 20 % av de totale ressursene som brukes over hele verden er fossilt brensel. Mer enn 98 % av dette brennes som en energikilde og kan ikke gjenbrukes eller resirkuleres. (..) Dessuten krever resirkulering av materialer også energi, både gjennom resirkuleringsprosessen og transport av resirkulerte og gjenvinnbare materialer. Til dette har tilhengerne av den sirkulære  økonomien et svar: vi skal gå over til 100 % fornybar energi. Men dette gjør ikke sirkelen rund: For å bygge og vedlikeholde fornybare energianlegg og tilhørende infrastruktur, trenger vi også ressurser (både energi og materialer).
  1. Inngang (‘input’) overskrider utgang. Den tredje svekkelsen av troverdigheten til den sirkulære økonomien er den største: global ressursbruk – både energi og materiell – fortsetter å øke år for år. Vekst gjør en sirkulær økonomi umulig, selv om alle råvarer ble resirkulert og all resirkulering var 100 % effektiv. Mengden brukt materiale som kan resirkuleres vil alltid være mindre enn materialet som trengs for vekst. For å kompensere for det må vi kontinuerlig hente ut mer ressurser.

 

En betydelig del av alle ressursene – omtrent en tredjedel av totalen – blir verken resirkulert, forbrennet eller dumpet: de akkumuleres i bygninger, infrastruktur og forbruksvarer. [* se instikk, nedenfor]

Så lenge vi fortsetter å akkumulere råvarer, forblir lukkingen av materialets livssyklus en illusjon, selv for materialer som i prinsippet er resirkulerbare. For eksempel kan resirkulerte metaller bare dekke 36 % av den årlige etterspørselen etter nytt metall, selv om metall har relativt høy resirkuleringskapasitet, på omtrent 70 %. Vi bruker fortsatt mer råvarer i systemet enn det som kan gjøres tilgjengelig gjennom resirkulering – og derfor er det rett og slett ikke nok resirkulerbare råvarer til å stoppe den stadig voksende utvinnings-økonomien.

* Innstikk: Mer om ressurser akkumulert som lagerbeholdning

Jonker og Faber (2021) bemerker at:

«En stor andel av (bearbeidede) råvarer er lagret i bygninger, veier, biler og så videre. Alle disse elementene har forskjellig levetid. Levetiden til en plastflaske kan være noen uker, men en sykkel-tunnel eller en boligblokk vil vare i 30 om ikke 50 år – materialene som brukes kan anses som som del av en lagerbeholdning. Å sirkulere så mange råvarer, komponenter og produkter som mulig krever derfor radikalt forskjellige måter å organisere på.»

Jan Jonker , Niels Faber (2021): Organizing for Sustainability. A Guide to Developing New Business Models [egen oversettelse]

Vvi trenger en strategi spesielt for å sirkulere ressurser som er lagret i bygninger og annen infrastruktur. Dette vil være nødvendig for en radikal reduksjon av utvinning av nye råvarer; Jonker og Faber (ibid.) fremmer ambisjonen om en sterkt redusert bruk av nye materialer: 50 % innen 2030 og 100 % innen 2050. Implementering av en slik strategi mangler sårt, men er foreslått av Rau og Oberhuber (2023). Se Industriell sirkulærøkonomi, ‘Stahel style’.

 

En mer ansvarlig ressursbruk er selvsagt en utmerket idé. Men for å oppnå det er ikke resirkulering og gjenbruk alene nok. Siden 71 % av alle ressurser ikke kan resirkuleres eller gjenbrukes (hvorav 44 % er energikilder og 27 % av disse er lagt til eksisterende bygninger, varer, materialer og infrastruktur), kan du bare få bedre tall ved å redusere totalbruken.(..)

Det viktigste er at vi må lage mindre: færre biler, færre mikrobrikker, færre bygninger. Dette vil resultere i en dobbel fortjeneste: vi trenger mindre ressurser, mens tilgangen på kasserte materialer tilgjengelig for gjenbruk og resirkulering vil fortsette å vokse i mange år fremover.

Det virker usannsynlig at tilhengerne av sirkulær økonomi vil godta disse tilleggsbetingelsene. Konseptet med sirkulær økonomi er ment å samkjøre bærekraft med økonomisk vekst – med andre ord flere biler, flere mikrobrikker, flere bygninger. For eksempel uttaler EU at den sirkulære økonomien vil ‘fremme bærekraftig økonomisk vekst’.

                                                                                                                                                                                   »

Kris De Decker (November 7, 2018) in Local futures.org: How Circular is the Circular Economy? [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]

 

Mulrow (2015) vektlegger den lokale dimensjonen:

«.Det er mange måter å flette konseptene om fellesskap, teamarbeid og lokal handling inn i Ellen MacArthur Foundations prinsipper, men disse er ikke fokus for arbeidet. Bare tre av de 26 casestudiene på stiftelsens nettsted nevner lokalisert materialinnhenting og påvirkninger … Det er behov for et nytt nivå av nyansering – en lokal sirkulær økonomi – en der materialer, ideer og tilbakemeldinger flyter syklisk og lokalt

John Mulrow, Interim Executive Director, Plant Chicago (2015) The circular economy’s missing ingredient: Local [egen oversettelse, utheving lagt til]

 

Carbajal (2020) på sin side beskylder selskaper for kun å velge det som passer dem og fokuserer på behovet for en saktere sirkulærøkonomi:

«

I hovedsak legger bedrifter alt ansvaret på oss. Hvis planeten blir ‘skitnere’, er det ikke deres feil, det er vår. Fordi vi alle ikke resirkulerer nok. De satser også mot oddsen på at en teknologisk løsning vil redde oss ut av den evig forurensende og dødelige veien vi nå er på…resirkulering alene er en stor distraksjon fra den virkelige løsningen: å forhindre forurensning ved kilden.

Hvor skal man da begynne?

La oss starte med å legge til «sakte» til begrepet «sirkulær økonomi», fordi språk er viktig.

For at økonomien vår skal være gjenopprettende og generativ, ikke bare sirkulere flere og flere ressurser rundt raskere og raskere, må vi både bremse strømmen og lukke kretsløpet/sløyfen ved å redusere produksjon og forbruk. Dette betyr å reversere avfallshierarkiet og sette «avslå» (som i ‘vil ikke ha det’) og «reduser» øverst på listen. Dette tillater oss å takle ‘consumerism’,  overforbruk og overproduksjon direkte, samtidig som vi stiller spørsmål ved begrepet vekst.

Ja.. dette betyr å konsumere mindre og…bringe ut mer bevisst og økologiske design som muliggjør bærekraftige økosystemer for oss alle. (..) [Carbajal fremhever her behovet for] åpen kildekode– informasjon og standarder for å gjøre det mulig å reparere og fremme innovasjon, som er:

  • GRATIS – Informasjon fritt tilgjengelig for alle.
  • MODIFISERBAR – i formater som lar folk remikse, legge til, bygge videre på, lære og forbedre.
  • ÅPEN – deling under åpne lisenser for å muliggjøre lovlig desentralisert samarbeid og muliggjøre rett til å fikse og tilgang til reparasjonsveiledninger eller reservedeler.

                                                                                                                                                                         »

Paula Tejón Carbajal (2020): Slowing the circular economy [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]

 

La oss nå, med det ovennevnte i tankene, se på en liste over 10 strategier som bidrar til å forme bærekraft og sirkularitet (målt i økende grad, fra bunn til topp), ifølge Jonker et.al. 2021:

 Oversikt over R-strategier

«

10    Avslå: unngå både ny-utvinnede råvarer og bearbeidede materialer.

9      Reduser: reduser bruken av ny-utvinnede og bearbeidede råvarer

8      Revurder & Re-design: design eller redesign av et produkt eller en komponent med bærekraft og sirkularitet som utgangspunkt.

7      Gjenbruk: gjenbruk av produkter, komponenter eller nye materialer (uansett om de tidligere har blitt refabrikert eller ikke).

6      Reparasjon: regelmessig vedlikehold og reparasjon, kombinert med redesign og/eller digitalisering.

5      Refabrikasjon: refabrikere produkter og deler slik at de blir «som nye».

4      Reprodusere: lage nye produkter eller deler fra tidligere lagde produkter og/eller deler.

3      Gjenbruk, men med annet formål (‘repurpose’): gjenbruk av produkter og/eller deler, men med et annet formål/funksjon, kombinert/ikke kombinert med refabrikering.

2      Resirkulering: konvertering av produkter og deler til nye materialer og gjenbruk.

1      Gjenvinning: [delvis] energi-gjenvinning fra materialer (også kalt termisk ‘upcycling’)                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                       »

Jan Jonker, Niels Faber and Timber Haaker (2021) Quick Scan Circular Business Models Inspiration for organising value retention in loops.  The Hague: Ministry of Economic Affairs and Climate Policy [egen oversettelse, uthevning og tekst i klammer lagt til]

 

Vi må  legge til enda en dimensjon, fremmet av vugge til vugge-modellen (‘cradle to cradle’- C2C):

«Skadelig praksis blir ikke positiv bare fordi vi gjør den mindre; det tjener bare til å forsinke det uunngåelige. Det er her C2C skiller seg fra konvensjonell tenkning rundt bærekraft med sitt fokus på å optimalisere positiv effekt (Barbara Nabel (2020): The Cradle to Cradle, LCA and Circular Economy: A love triangle)

Denne 6 min.videoen (2014) summerer opp fra McDonough & Braungarts bok fra 2002: Cradle to cradle. Remaking the Way We Make Things. Boken er sitert nedenfor:

Den typiske reaksjonen på industriell ødeleggelse [har vært å bli] «mindre dårlig».. [gjennom:]

  • Øko-effektivitet
  • [og miljøbevegelsens] [på engelsk] tre R-er: -reduser, gjenbruk (‘reuse’), resirkuler

Maskinene i industrien ville bli utstyrt med renere, raskere og stillere motorer.. [og gi] økonomiske fordeler..Industrien ville gjenvinne sitt rykte uten å endre strukturen i vesentlig grad eller kompromittere sin drivkraft for profitt.

Øko-effektivitet er et utad beundringsverdig (..) konsept, men det er ikke en strategi for suksess på lang sikt, fordi det ikke går langt nok. Det fungerer innenfor det samme systemet som forårsaket problemet i utgangspunktet, og bremser det bare ned med moralske forskrifter og straffetiltak. Det presenterer lite mer enn en illusjon av endring. Å stole på øko-effektivitet for å spare miljøet vil faktisk oppnå det motsatte; det vil la industrien fullføre alt, stille, vedvarende og fullstendig.

Hva med en helt annen modell? Hva vil det si å være 100 prosent god? Vugge-til-vugge-produksjons-modellen etterligner naturen ettersom selve konseptet med avfall er eliminert ved design; «Materialer er designet fra begynnelsen slik at de etter [opprinnelig] bruk skal gi næring til noe nytt.» Enten i form av ‘biologiske’ eller ‘tekniske næringsstoffer’:

  • ‘Biologiske næringsstoffer’ er de som ‘enkelt tilbakeføres til vann eller jord uten å avsette syntetiske materialer og giftstoffer.’
  • ‘Tekniske næringsstoffer’ vil ‘kontinuerlig sirkulere som rene og verdifulle materialer innenfor lukkede industrielle sykluser, i stedet for å bli «resirkulert» – egentlig nedsirkulert – til materialer av lav kvalitet og bruksverdi.’

                                                                                                                                                                       

[William McDonough & Michael Braungart (2002: 27,45,51,61-62,67 and back-cover): Cradle to cradle. Remaking the Way We Make Things. [egen oversettelse, utheving, kulepunkter og tekst i klammer lagt til]  (relatert webside her)

Se så McDonough’s 2 min video: William McDonough at 2018 Copenhagen Fashion Summit. Fra videoen:

 Å være mindre dårlig er ikke å være god, det er å være dårlig per definisjon, men mindre. Mindre er et matematisk forhold, dårlig er en menneskelig verdi..Så spørsmålet blir hva som er riktig å gjøre?  Svaret ble angitt allerede av William McDonough og Michael Braungart i 2002 som istedenfor trippel-bunnlinje introduserte konseptet ‘trippel-topplinje’:

 «.. trippel bunnlinje-regnskap har en tendens til å fokusere på økonomiske bekymringer, med økologiske eller sosiale fordeler noen ganger betraktet som en ettertanke…

 Konseptet med den tredoble topplinjen flytter ansvarlighet til begynnelsen av designprosessen, og tildeler verdi til en rekke økonomiske, økologiske og sosiale spørsmål som øker produktverdien.

 I vårt arbeid med bedriftskunder … har vi funnet ut at et visuelt verktøy, en fraktal trekant, hjelper oss å bruke trippel topplinje-tenkning gjennom hele designprosessen.

Vanligvis blir det å møte den tredobbelte bunnlinjen sett på som en balansegang, en serie kompromisser mellom konkurrerende interesser som utspiller seg i produkt- og prosessdesign. Nøkkelinnsikten som tilbys av fraktaltrekanten snur denne forestillingen på hodet: Intelligent design, snarere enn å balansere økonomi, økologi og rettferdighet kan bruke deres dynamiske samspill til å generere verdi.» [se figur]

William McDonough and Michael Braungart (2002): Design for the Triple Top Line: New Tools for Sustainable Commerce [egen oversettelse, uthevning, kulepunkter og tekst i klammer lagt til]

Dette ble fulgt opp i 2016 i Michael Braungarts How to celebrate a positive footprint[17 min. video, men vel verdt å se].

 

 

[1] Miljøets kapasitet til å assimilere avfallsproduktene fra produksjon og forbruk og omdanne dem til ufarlige eller økologisk nyttige produkter. (https://www.lawinsider.com/dictionary/waste-sink)