Industriell sirkulærøkonomi, ‘Stahel style’

Reell sirkulærøkonomi ‘Stahel-style’ (siste bok oversatt av SINTEF) oppsummeres. ‘Stahel-påbygninger’ sammen med Community Wealth Building-modellen muliggjør operasjonalisering.

En sirkulær industriell økonomi handler om å forlenge levetiden til -og maksimere bruksverdien av- nasjonens totale beholdning av varer og infrastruktur. En ‘moden’ sirkulær industriell økonomi gir redusert matrial- og energibruk «med en potensiell reduksjon i drivhusgasser som langt overstiger målene i COP 21» (FNs klima-konferanse i Paris 2015) (Walter R. Stahel (2019:19): Circular Economy-A user guide, videre referanser i Wijkman, Anders og Skanberg, Kristian (2016) The Circular Economy and Benefits for Society) og med styrket lokaløkonomi som følge:

«I industrialiserte samfunn vil belønningen ved å gå over til en sirkulær økonomi og forlenge bruken av produkter være en nedgang i CO2-utslipp på to tredjedeler og vekst i lokale arbeidsplasser.»

 Walter R. Stahel (2019)  Sirkulær økonomi. En håndbok

Dette notatet skisserer en sirkulær industriell økonomi, ‘Stahel-style’. Det er en del av det jeg hevder kan kalles en reell sirkulær økonomi. Når det gjelder de andre delene, jordbruk og biologiske kretsløp, er dette omtalt andre steder. Nok å notere her at alle delene kan operasjonaliseres gjennom modellen for Kommunal Velstandsbygging.

La oss først se på hvordan Stahel sammenligner den lineære og ‘konvensjonelle’ sirkulærøkonomien:

Dette notatet skisserer en sirkulær industriell økonomi, ‘Stahel-style’. Det er en del av det jeg hevder kan kalles en reell sirkulær økonomi. Når det gjelder de andre delene, jordbruk og biologiske kretsløp, er dette omtalt andre steder. Nok å notere her at alle delene kan operasjonaliseres gjennom modellen for Kommunal Velstandsbygging.

La oss først se på hvordan Stahel sammenligner den lineære og ‘konvensjonelle’ sirkulærøkonomien:

Lineær-økonomien: Av Stahel 2010 karaktisert som en ‘river-economy’: Natur-ressurser blir til materialer som sement, stål og plast. Produkter blir så fremstillt gjennom en rekke verdiøkende trinn før de etter bruk ‘renner ut av elven’ som avfall. Tidlig foreldelse-design, koblet med ‘nye-større-bedre-raskere’-markedsføring gir store mengder billige varer. Suksess måles i pengestrømmer som tilsammen utgjør et lands brutto nasjonalprodukt (BNP), uten informasjon om ulikhet og miljøkonsekvenser. Endring i eierskap skjer på salgsstedet der også ansvar for risiko og avfall går til kjøper (=bruker). 

Sirkulær-økonomien: I sin konvensjonelle form starter denne først ved salgspunktet, ikke ved selve design-stadiet som i ‘ytelsesøkonomien’ (ideellt sett). ‘By closing the loops’ søker en å forlenge bruken av allerede produserte varer og materialer så lenge som mulig gjennom ulike lokale/ regionale kretsløp (dvs: ufullstendige kretsløp som ender når det blir til avfall):

Kilde: del av Fig C i Stahel (1982): Product-Life Factor

  • Virgin Resources: Råmaterialer tatt ut ved gruvedrift, oljeboring, tømmerhogst, etc. [1]
  • Basic Material Production: Produksjon av innsatsvarer /materialer som sement, stål, plast, etc.
[1] FN’s ressurspanel har slått fast at utvinning av råvarer står for halvparten av verdens klimautslipp [Ebba Boye (Klassekampen 10 juli 2019): Utleie kan bedre forbruk].

 

Kretsløp 1 Gjenbruk. Ved gjenbruk beholdes energien og CO2 som er bundet i varen nærmest fullstendig
 

Kretsløp 2

 Reparasjon (‘Loop 2’ i figuren ovenfor)
Kretsløp 3 Refabrikasjon Brukte varer/komponenter benyttes for ny produksjon. Kan også inkludere teknologisk  / /mote-oppgradering. Her er et potensiale for drastisk reduksjon i energi og klimautslipp. 
Kretsløp 4 Resirkulasjon Fra skrap/avfall som lokalt tilgjenglige råvarer. Resirkulering påvirker ikke hastigheten på flyten av materialer eller varer gjennom økonomien. Resirkulering konkurerer også med ny råvareutvinning pga. store arbeids-kostnader for innhenting og sortering av avfall. Viktig er også kvaliteten på det resirkulerte produktet (‘downcycling’ eller ‘upcycling’).

 

Stahels tre ulike modeller for sirkulær-økonomi

  1. The Loop Economy. Endring i eierskap skjer ved hver endring i kretsløpet, f.eks. ved salg av brukte varer. Profitten er primær, ikke bevaring av produkter og materialer.
  1. The Lake Economy. Ulikt lineærøkonomien hvor ressursene ‘renner ut av elven’, bevares de i innsjøen for at den ‘ikke skal gå tom’. Typiske aktører er transport-selskaper som beholder eierskapet og har et klart insentiv til å opprettholde kvaliteten og levetiden på kjøretøy, motor, dekk og deler. Fokuset her er på den kapitalen som generer inntektene (her kjøretøyene).
  1. Ytelsesøkonomien (‘Performance Economy’) selger tjenester (‘resultater’) istedenfor varer. Aktørene beholder eierskapet -og  ansvaret– for varene OG de materialene som disse inneholder. Sirkulærøkonomien starter nå ideelt sett, ved design av produktene hvor det legges til rette for ressurs-gjenvinning av materialer helt ned til atom/molekyl-nivå. Og,-mens ‘the Lake Economy’ søker å opprettholde verdiene på varer og materialer, søker Ytelsesøkonomien å øke den. I sum:
  1. Økonomiske aktører selger ytelse (resultater, max bruk/utnyttelse) i stedet for varer
  1. Aktørene beholder eierskapet til varene og de materialene som disse inneholder
  1. Ideellt sett kobles kretsløpet for beholdninger av fysiske varer med molekylkretsløp for å gjenvinne rene atomer og molekyler når tilvirkede produkter eller komponenter ikke kan brukes om igjen (tenk legeringer/matrialblandinger som først må skilles fra hverandre)
  1. Kostnadene ved produktansvar, risikoer og avfall internaliserers og gir dermed et sterkt økonomisk insentiv til å forebygge og hindre tap og avfall
  1. Varene selges som tjeneste over lengst mulig tid. Gevinsten maksimerer ved å utnytte smarte løsninger fra (i) material- og livsvitenskap, (ii) tilstrekkelighets- og  (iii) systemløsninger
  1. Utvidet Ytelsesansvar. ‘Extended Producer Liability’-EPL (Stahel 2019) sikrer et langsiktig økonomisk tidsperspektiv. Merk at EPL er langt mer omfattende enn EUs lovverk for ‘Extended Producer Responsibility’ (EPR), som tillater å sette ut ansvaret til tredjeparter.
Kilder:  Walter R. Stahel (2010) The Performance Economy. 2nd Edition og Sintef (2019) Sirkulærøkonomi – en håndbok, Norsk oversettelse  av Walter R. Stahel 2019: Circular Economy-A users guide)

 

Påbygning og tillegg til Stahels rammeverk

Ifølge Rau og Oberhuber 2023[1], er separasjon av makt og ansvar er det grunnleggende problemet i vårt nåværende økonomiske system:

“..ingen trenger virkelig å ta ansvar for konsekvensene av sine handlinger; Makten til å påvirke produksjonsprosessen og ansvaret for konsekvensene er atskilt fra hverandre av avstanden til en hel produksjonskjede; [Velkommen til] den lineære økonomien (..) vi må gjenforene muligheten til å handle med ansvaret for konsekvensene av disse handlingene.” (Rau og Oberhuber [R&O] 2023: 40, 52, egen oversettelse og utheving, tekst i klammer lagt til)

Derfor må de som bestemmer produksjonsprosesser ‘ha plikt til å håndtere sine langsiktige konsekvenser,’  og ikke kunne ‘selge og videreselge sitt ansvar gjennom..produksjonskjeden’. Produsenter må ‘holde på produktene sine og selge dem som en tjeneste i stedet’. Også materialer (innsatsmaterialer og råvarer- helt ned til molekylnivå) må blir solgt som tjeneste (Jfr. Stahels ‘moleykyl-kretsløp’). På denne måten blir en tilsvarende kjede for verdibevaring lagt til den eksisterende kjeden for verdiskaping. (ibid. 6) 

Som et ledd i dette introduserer R&O ideen om at varebeholdninger, infrastruktur og produkter skal designes og betraktes som ‘ressursbanker’ og at disse utstyres med et ‘material-pass’ for å sikre fortsatt bruk for fremtidige generasjoner. Med bygninger brukt som illustrasjon:  

“bygninger skal ses på som materialbanker [/ressursbanker], som midlertidig lagrer materialer og bevarer deres verdi til de kan demonteres og gjenbrukes andre steder. Materialpass og register[2] kan deretter brukes til å holde styr på deres identitet og plassering, slik at de til slutt kan gjenvinnes og fortsette å sirkulere i økonomien”  (ibid:: xi-Forord av Dame Ellen MacArthur, tekst i klammer lagt til)

Men sirkulærøkonomien vil bare bli en realitet i næringslivet hvis det kan føre til en forretningsmodell, fordi ‘forretningsmodeller er den grunnleggende komponenten i bedrifter og ligger i hjertet av verdiskapingen’ (Jonker et.al. 2018)[3]. Dette ble fulgt opp av Jonker og Faber i 2021 med en omfattende guide for design og implementering av nye sirkulære forretningsmodeller.[4] Sammen med Haaker forfattet de nok en artikkel i 2022, nå som et ‘whitepaper’ på oppdrag fra det Nederlandske departementet for økonomiske saker og klimapolitikk.[5]

En ny mal for sirkulære og kollektive forretningsmodeller [‘Business Model Template-BMT’] ble presentert i 2021-dokumentet, og avviker vesentlig fra ‘lineær økonomi-malen’ til Osterwalder og Pigneur 2010 (‘the Business Model Canvas’).[6] Kanskje den største nyorienteringen til den førstnevnte malen (BMT) er dens fokus på tre ‘arketyper’ (plattform, fellesskapsbasert og sirkulær-baserte modeller), som alene eller i kombinasjon danner grunnlaget for ulike forretningsmodeller innenfor den sirkulære økonomien.

Noter

[1] Thomas Rau and Sabine Oberhuber (2023): Material Matters. Developing for a Circular Economy.

[2] For Norge, se nettstedet Materialbanken Madaster-Circular Norway

[3] Jonker, J., Kothman, I., Faber, N. and Montenegro Navarro, N. (2018). Organising for the Circular Economy. A workbook for developing Circular Business Models. Doetinchem: OCF 2.0 Foundation.

[4]  Jan Jonker , Niels Faber (2021): Organizing for Sustainability. A Guide to Developing New Business Models

[5] Jan Jonker, Niels Faber and Timber Haaker (2022) Quick Scan Circular Business Models Inspiration for organising value retention in loops. Whitepaper, Ministry of Economic Affairs and Climate Policy, The Netherlands.

[6] Osterwalder og Pigneur (2010): Business Model Generation

 

Konklusjon

Jeg har i dette notatet skissert nøkkelaspekter ved en sirkulær industriell økonomi, ‘Stahel-style’ med fokus på ‘Ytelsesøkonomien’. Videre er referert til Rau og Oberhuber (2023) som bygger på Stahels rammeverk og Jonker & Faber (2021) sin mal for sirkulære og kollektive forretningsmodeller. Helt i begynnelsen ble Community Wealth Building referert til som et instrument for operasjonalisering av de industrielle, landbruksmessige og biologiske delene av det undertegnede har kalt en Reell Sirkulær Økonomi.

Mens denne ‘reelle sirkulære økonomien’ er utdypet andre steder, er dette viktige konklusjoner her:

  • Avanserte konsepter, verktøy og forretningsmodeller finnes for å erstatte dagens lineære økonomi.
  • Potensialet er illustrert med utsagnet «En ‘moden’ sirkulær industriell økonomi gir redusert matrial- og energibruk «med en potensiell reduksjon i drivhusgasser som langt overstiger målene i COP 21»
  • Mye avhenger av den politisk viljen til å legge til rette for en reell sirkulærøkonomi.
  • Spesielt viktig er å sikre konkurranse på like vilkår ved å sette en stopper for subsidiering av elementer som fortsetter å stimulere til lineære økonomiske forretningsmodeller.[1] Å utjevne konkurransevilkårene vil også kreve en skatteforskyvning: Arbeid er tungt beskattet, mens skatter på bruk av naturressurser er relativt lave. Dette er viktig, siden gjenbruk, bruk av sekundære materialer, refabrikasjon og resirkulering knyttet til den sirkulære økonomien er mer arbeidskrevende enn den lineære økonomien.
  • En måte å bidra til utjevning av konkurransevilkårene er å bruke modellen for Kommunal Velstandbygging. Gjennom sin kombinerte anker og innkjøps-forretningsmodell (EUs anskaffelsesdirektiv er viktig her) kan lokal politikk og forretningsaktiviteter i større grad samordnes,- i tråd med konseptene og verktøyene beskrevet ovenfor.
  • Sirkulærøkonomien gir et potensiale for vekst i lokale arbeidsplasser, ytterligere forsterket gjennom modellen for kommunal velstandsbygging. Dagens mangel på arbeidskraft i mange sektorer, kan fort endre seg som følge av ‘GenAI’: Generativ kunstig intelligens: «Ved et tidlig scenario med rask utvikling og implementering kan GenAI-teknologi bidra til at om lag halvparten av alle arbeidsoppgaver i Norge er automatisert allerede rundt år 2030.» (Gustav Johan Lindbäck, E24 (9.juli 2023): Norsk rapport: – En av to har arbeidsoppgaver som kan bli mer enn 50 prosent automatisert)

 

[1] «Mengden offentlige penger som strømmer inn i kull, olje og gass i 20 av verdens største økonomier nådde rekordhøye 1,4 trillion dollar (..) i 2022, ifølge tanketanken International Institute for Sustainable Development (IISD), selv om verdensledere ble enige om å fase ut «ineffektive» subsidier til fossilt brensel på klimatoppmøtet Cop26 i Glasgow for to år siden.»  (Ajit Niranjan, 23 Aug 2023, the Guardian: G20 poured more than $1tn into fossil fuel subsidies despite Cop26 pledges – report)