Mot en Reell Sirkulærøkonomi

Verdier, Visjon og Prinsipper som ligger til grunn for denne tilnærmingen

Du setter ikke vognen foran hesten. Derfor må du starte med HVORFOR, her i betydningen av å identifisere de verdiene du vil bruke som ‘kompass’ til å søke endring. Vi har tidligere pekt på visjon, overordnede verdier og prinsipper, her summert opp som følger:

En helsemessig sunn,* rettferdig, og miljøvennlig økonomi der byer og lokalsamfunn tar ansvar for egne forsyningskjeder og for redusert ulikhet, med økonomisk demokrati som overordnet prinsipp.

 * Guardian-undersøkelse finner at 98 % av europeerne puster inn svært skadelig forurenset luft knyttet til 400 000 dødsfall i året (Matthew Taylor and Pamela Duncan, The Guardian, 20 Sep 2023: Revealed: almost everyone in Europe is breathing toxic air)

Med denne visjonen er ‘bærekraft’ slik den vanligvis er forstått, ikke lenger nok:

«Bærekraft bestreber seg generelt på å redusere innvirkningen på mennesker og planeten sammenlignet med status quo – si en grunnlinje for tidligere operasjoner eller industristandarden. Ambisjonene for bærekraft har vokst siden 1987, men i for mange tilfeller blir bærekraft fortsatt sett på som «å gjøre det mindre dårlig».»

Kori Goldberg  (February 10, 2023) Back to basics: A systems thinker’s view on circularity [egen oversettelse og utheving]

Neppe et inspirerende prospekt. Michael Braungart setter det i perspektiv: «Hvis jeg spurte deg hvordan forholdet ditt til kjæresten din er, ville du svare ‘bærekraftig‘?» [https://www.youtube.com/watch?v=_EREVr29wKk]

William McDonough and Michael Braungart skriver om dette i 2013; The Upcycle. Beyond Sustainability-Designing for Abundance (se også 2 min. video):

«

Mennesker har ikke et forurensningsproblem; de har et designproblem. Hvis mennesker skulle utvikle produkter, verktøy, møbler, hjem, fabrikker og byer mer intelligent fra starten av, ville de ikke engang trengt å tenke på avfall, forurensning eller knapphet. God design vil tillate overflod, uendelig gjenbruk og nytelse. 

..[i boken Vugge til Vugge skrev vi også] om folks problem med bare å stole på øko-effektivitet for å minimere deres negative innvirkning. [Dette kan lignes med] å gjøre et sub-optimalt system mer effektivt ved å begrense hvor mye «dårlig» det produserer: ikke å gjøre de riktige tingene, men å gjøre de gale tingene bedre.

.. Vi liker måten forretningsfolk ser på kurver: En administrerende direktør foretrekker å se en oppadgående linje. Hun vil ha vekst … Mye av det velmente miljøarbeidet har så langt foretrukket en annen kurve, en som heller ned mot lavere CO2-utslipp, avtagende befolkningsvekst, færre kubikktonn med forurensninger .. Hva om disse to kurvene, av forretningsmannen og miljøverner, kan kombineres? Ta en titt. Toppsiden av nullaksen er oppsyklusen – streber etter å være «mer god», ikke «mindre dårlig.

                                                                                                                                                                      »
William McDonough and Michael Braungart (2013): The Upcycle. Beyond Sustainability-Designing for Abundance [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer]

Målet skal ikke tas som en generell støtte for økonomisk vekst (vi har andre steder argumentert for redusert forbruk og en saktere sirkulær økonomi). Men la oss indikere hvordan «100% bra» kan se ut. Boullosa refererer til McDonough og Braungart som følger:

«Hvorfor kan ikke joggesko designes for å til slutt gjødsle tomatene dine, eller settes sammen til et par nye sko? ‘Eco-effectiveness’ [i motsetning til ‘eco-efficiency’] [1] er definert i [McDonough og Braungarts] Cradle to Cradle på følgende måte:

  • Produktene bør utformes for å imitere trær, levende ting som har perfeksjonert teknikkene for beskyttelse, kjøling og regenerering over millioner av år: med andre ord produserer mer energi enn de forbruker og renser vannet de bruker.
  • Fabrikker bør produsere drikkevann som et biprodukt.
[1] Effectiveness er å gjøre de rette tingene. Efficiency er å gjøre ting raskt. [https://vettblogg.no/effectiveness-og-efficiency-2/]

Miljøeffektivitet er rettet mot kilden til problemet: i stedet for å redusere energiforbruket, er det mulig å bruke maksimalt antall ressurser til å lage et produkt eller en tjeneste som unngår forurensning, energibruk og til og med er i stand til å bidra til miljøet. Å legge til i stedet for å trekke fra

Nicolás Boullosa (April 29, 2007) The secret of cradle-to-cradle-ready products. [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer]

 

La oss her minne om denne referansen fra Den konvensjonelle sirkulærøkonomiens begrensninger:

«FNs bærekraftsmål 8 krever

  • å forbedre ‘global ressurseffektivitet’ og
  • ‘frikobling av økonomisk vekst fra miljø-degradering’»

Ved å erstatte denne «frikoblings»-ideen med «gjenkobling av økonomi og økologi» fremmet av Donough og Michael Braungart, nærmer vi oss en regenerativ økonomi (‘å legge til i stedet for å trekke fra’) og dermed også en reell sirkulær økonomi. Her trenger vi et fullstendig sitat fra Ellen MacArthur Foundation for å utvide vår forståelse (merk at, tross fotnoten ovenfor, finnes det ikke noen tilsvarende norske termer som skiller mellom ’eco-efficiency’ og ‘eco-effectiveness’):

«’Eco-efficiency’ begynner med antakelsen om en enveis, lineær flyt av materialer gjennom industrielle systemer: råvarer hentes ut av naturen, omdannes til produkter for så til slutt å kastes. I dette systemet søker teknikker for ’eco-efficiency’ bare å minimere volumet, hastigheten og giftinnholdet til material-strømmen, det er ikke i stand til å endre den lineære matrialflyten. Noen materialer resirkuleres, men ofte som en ‘end-of-pipe’-løsning, siden disse materialene ikke er laget for å kunne resirkuleres. I stedet for ekte resirkulering, er denne prosessen faktisk ‘downcycling’, en nedgradering i material-kvalitet, som begrenser bruksverdien og opprettholder den lineære, vugge-til-grav-dynamikken i systemet.

I motsetning til denne tilnærmingen med minimering og reduksjon i materialbruk, innebærer ‘eco-effectiveness’ transformasjon av produkter og tilhørende materialstrømmer, slik at de danner et støttende forhold til økologiske systemer og fremtidig økonomisk vekst.

Målet er ikke å minimere strømmen av materialer fra vugge til grav, men å generere sykliske, vugge-til-vugge prosesser som gjør det mulig for materialer å opprettholde sin status som ressurser og akkumulere intelligens over tid (‘upcycling’). Dette (..) genererer et gjensidig forsterkende forhold mellom økologiske og økonomiske systemer, en positiv gjenkobling av forholdet mellom økonomi og økologi. » [i stedet for frikobling (‘decoupling’)].

Ellen MacArthur Foundation (2013:24): Towards the Circular Economy. Economic and Business Rational For an Accelerated Transition [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]

Her trenger vi også å trekke frem McDonough’s tilnærming vedrørende CO2 utslipp (se mere her):

«Karbon er ikke fienden. Klimaendringer er et resultat av sammenbrudd i karbon-syklusen forårsaket av oss: det er en designfeil. Menneskeskapte klimagasser i atmosfæren gjør luftbåren karbon til et materiale på feil sted, med feil dose og feil varighet. Det er vi som har gjort karbon til et giftstoff – som bly i drikkevannet vårt. På rett sted er karbon en ressurs og et verktøy

https://mcdonough.com/wp-content/uploads/2022/07/WAGING-PEACE-BOOK_DIGITAL.pdf [egen oversettelse og utheving]

Vi kommer tilbake til dette senere, her begrenser vi oss til å understreke at vi må putte karbonet tilbake der det hører hjemme, nemlig i jorda. Hvordan? En del av svaret er å bruke jordbruks-teknikker som gjennom binding av karbonet i jorda forbedrer langsiktig fruktbarhet og avling:

«Kapasiteten for riktig forvaltet jord til å binde atmosfærisk karbon er enorm. Verdens jord inneholder rundt tre ganger så mye karbon som atmosfæren og over fire ganger så mye karbon som vegetasjonen. Jord representerer det største karbonopptaks-reservoar (‘carbon sink’ [2]) vi har kontroll over.» 

Dr. Christine Jones (2007) Building Soil Carbon with Yearlong Green Farming [egen oversettelse og utheving]

 Dette gjenspeiles av ny forskning som antyder at «marginale forbedringer av landbruksjord rundt om i verden vil lagre nok karbon til å holde verden innenfor 1,5 °C global oppvarming.» 

(Fiona Harvey, the Guardian (2023): Improving soil could keep world within 1.5C heating target, research suggests)

McDonoughs ‘carbon positive management strategy’ inkluderer også «..resirkulering av karbon til jord-næringsstoffer fra organiske materialer, matavfall, komposterbare polymerer og kloakk.»

William McDonough (2016): Carbon is not the enemy [Published in Nature, November 2016] ).

Det sentrale å merke seg her er at sirkulær økonomi ikke bare handler om industriell økonomi, den inkluderer også jordbruksøkonomien og samspillet mellom disse økonomiene, ikke minst med tanke på byer.

Det er klart at målene ovenfor ikke kan oppnås over natten. Men vi bør hele tiden prøve å heve listen (‘raise the bar’), vel vitende om at det finnes eksempler som viser at disse tingene faktisk er mulige.

[2] Sink: En prosess, aktivitet eller mekanisme som fjerner en klimagass, en aerosol eller en klimagass fra atmosfæren. Eksempler kan være opptak av CO2 i planter og havet, som fungerer som “karbonsluk”. (https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/dette-sier-fns-klimapanel/klimabegreper-pa-norsk/)

Overordnede prinsipper for en sirkulær økonomi

Prinsipp 1. Verdi-bevaring- det sentrale prinsippet i den sirkulære økonomien:

«

Målet er å sikre (gjennom design, vedlikehold, refabrikasjon, substitusjon osv.) den funksjonelle og materielle verdien av produkter, komponenter og varer så lenge som mulig.»

[Dette kan presiseres gjennom termen ‘sirkularitet’:]

Sirkularitet handler om å organisere måter å beholde verdien av både råvarer og bearbeidede materialer, komponenter og produkter i sykluser/sløyfer (‘loops’), noe som fører til forlengelse av levetiden, mindre bruk av materialer og lavere (miljø)påvirkning. For å oppnå dette kreves det organisering i kretsløp/løkker/sløyfer (‘loops’), noe som igjen fører til en fundamentalt annerledes økonomisk struktur. Disse dyptgripende endringene kalles en passasje (‘transition’).                                                                                                                                                                                                                 »

Jan Jonker, Niels Faber and Timber Haaker (2022) Quick Scan Circular Business Models In   spiration for organising value retention in loops.  The Hague: Ministry of Economic Affairs and Climate Policy [egen oversettelse,utheving og tekst i klammer lagt til]

Prinsipp 2: Maksimal utnyttelse av funksjonalitet og gjenbruk

«Innenfor den sirkulære økonomien intensiveres bruken av produkter, materialer og ressurser i økende grad og det er et sterkt fokus på maksimal gjenbruk og bevaring av den opprinnelige verdien av produktet eller materialet så lenge som mulig. Deretter er målet å maksimere utnyttelsen av funksjonalitet.»

Jonker, J., Kothman, I., Faber, N. and Montenegro Navarro, N. (2018). Organising for the Circular Economy. A workbook for developing Circular Business Models. Doetinchem: OCF 2.0 Foundation.
Å gjøre prinsippene operasjonelle

Ideelt sett gjøres disse prinsippene operative innenfor rammen av biologiske og tekniske sykluser som utdypet i McDonough og Braungarts 2002-bok ‘Cradle to Cradle’ og relatert til deres verdierklæring:

«

Hva vil det si å være 100 prosent god? Vugge-til-vugge-produksjonsmodellen etterligner naturen ettersom selve konseptet med avfall er eliminert ved design; «Materialer er designet fra begynnelsen slik at de etter brukstiden skal gi næring til noe nytt.» Enten i form av «biologiske» eller «tekniske næringsstoffer»:

  • «Biologiske næringsstoffer» er de som «enkelt tilbakeføres til vann eller jord uten å bringe med seg syntetiske materialer og giftstoffer 
  • «Tekniske næringsstoffer» vil «kontinuerlig sirkulere som rene og verdifulle materialer innenfor lukkede industrielle sykluser, i stedet for å bli «resirkulert» – egentlig nedsirkulert – til materialer av lavere kvalitet og bruksverdi.                                                                                                                                                                                                                                                                                                   »
[William McDonough & Michael Braungart (2002: Cradle to cradle. Remaking the Way We Make Things. [egen oversettelse, utheving og kulepunkter lagt til] (Relatert webside: https://mbdc.com/)

Dette betyr ikke at resirkulering eller andre «RE-tiltak» blir ignorert:

  • «Vi refererer til et teknisk kretsløp når et produkts materialer eller deler brukes/omskapes for en ny bruks-syklus via resirkulering, reparasjon, restaurering/oppgradering/oppdatering, refabrikasjon, eller gjenbruk.
  • I det biologiske kretsløpet frigjøres materialer eller deler som ideelt sett reprosesseres via kompostering, biologisk nedbrytning, næringsutvinning eller andre biologiske omsetnings-veier.» (The cradle to cradle product innovation institute)

Ellen MacArthurs sommerfugl-diagram bygger på dette -som  forklart av videoen på denne siden eller på Youtube.

Sirkularitet innebærer organisering i sykluser/kretsløp, dvs., å nærme seg målet om lukking av kretsløp,sirkler eller løkker (full lukking er vanskelig av en rekke årsaker, ikke omtalt her). Likevel:

«Ved å lukke kretsløp kan avfall bli en ressurs igjen og verdi-bevaring av produkter og materialer kan maksimeres. Organisering i kretsløp er en enorm oppgave der flere parter må samarbeide over tid for å realisere verdi-bevaring og verdiskaping 

Jonker, J., Kothman, I., Faber, N. and Montenegro Navarro, N. (2018). Organising for the Circular Economy. A workbook for developing Circular Business Models. Doetinchem: OCF 2.0 Foundation.

 Innenfor denne rammen er det fornuftig å snakke om «verdi-sykluser«, illustrert av grafene nedenfor. Merk at bak disse illustrasjonene er det en rekke forretningsmodeller og strategier. Det viktige her er imidlertid å få en følelse av hva ‘verdi-sykluser’ innebærer. Ifølge William McDonough er en viktig vurdering alltid å spørre Hva er det neste? [Joel Makower intervjuer William ‘Bill’ McDonough]:

Når vi designer [klargjør for] det neste i det som er nå, endres språket vårt fra «slutt på [produkt-]-livet», som er en menneskelig projeksjon, til for eksempel «slutt på bruk». Det endrer karakteren til selve designet fordi det blir design for demontering. Det blir design for den neste nye næringsforvaltnings-syklusen. [forvaltning av tekniske og/eller biologiske materialer/næringsstoffer] 

Så hvis det er et skriveredskap som kan kastes i søpla, som en penn eller en blyant, designer vi det som et biologisk næringsstoff. For hvis det er like enkelt å stikke den i bakken som et gjødselspyd, er det en vakker måte å gå over fra bruksperioden som skriveredskap til neste bruksperiode – næring for jordsmonnet.” 

Makower: Vel, jeg kan se at for en enkel ting som en blyant, men med noe mer komplekst – en datamaskin eller en bil eller til og med en multimaterialpakke – hvordan ville designeren og produsenten kunne tenke på hva som er neste? Det er ikke engang en del av verdi-forslaget (‘value proposition’) til det de selger. De er der for å selge biler og ikke tingene etter bilene.

McDonough: ..Bilen blir sett på som en tjeneste [hvor eierskapet beholdes av produsenten] hvor delene kan tas fra hverandre og materialene kontinuerlig kan benyttes av produsenten. Hva om du har en bil som i hovedsak var limt sammen, for eksempel, eller festet på en måte som kunne demonteres, og nøkkelen til å ta den fra hverandre faktisk var eid av selskapet som laget bilen?                                                                                                                                                                                                                                 

Joel Makower (October 22, 2015): Less can be more, but endless is most [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]

Med dette i tankene, la oss se på noen illustrasjoner.

Illustrasjon 1: Sirkularitet for dekk

Source: https://blackbearcarbon.com/

Illustrasjon 2: Logge; Sirkulær Kontor-design; konvensjonellt salg eller Produkt som Tjeneste

«Logge bruker kun fornybare materialer og ønsker til syvende og sist å bringe alle produktene tilbake i material-sløyfen slik at det ikke blir mer avfall.»

Jan Jonker, Niels Faber and Timber Haaker (2022) Quick Scan Circular Business Models Inspiration for organising value retention in loops. Whitepaper, Ministry of Economic Affairs and Climate Policy, The Netherlands.

 

Illustrasjon 3  WesterZwam: «Dyrk østerssopp på kaffegrut. Det er det WesterZwam gjør. I stor skala. Men du kan gjøre det selv hjemme.» Figurtekst kun på nederlandsk, men se symbolene [følg denne lenken og gå ned ned til siste infografikk for bilde i full størrelse].

Jan Jonker, Niels Faber and Timber Haaker (2022) Quick Scan Circular Business Models Inspiration for organising value retention in loops. Whitepaper, Ministry of Economic Affairs and Climate Policy, The Netherlands.

llustrasjon 4: En ny sirkulær visjon for elektronikk (gå ned siden på viste lenke for en full-skala figur)

 

 

Tekst referanser fra figuren:

Produksjon

Design: Produkter designet for holdbarhet, gjenbruk og sikker gjenvinning, stoffer avbekymring, erstattet ut.

 

Produksjon

Re-integrering av produksjons-rester. Metallskrap fra produksjon brukes i nye komponenter.

Utvidet produkt-levetid

Reparasjon, ‘second life’ og holdbarhet. Produktene varer lenger og har andre og tredje liv hjulpet av avansert reparasjon, refabrikasjon og effektive bruktmarkeder. Noen produkter selges som en tjeneste.

Produkt/material-innhenting:

Avansert resirkulering og ‘gjenfangst’. Retningslinjer for å oppmuntre til resirkulering og integrering av resirkulert innhold i nye produkter. Høyteknologisk resirkulering trekker ut et bredt spekter av materialer og holder dem i høyeste kvalitet. Alt e-avfall behandlet av den formelle sektoren.

 

Illustrasjon 5. Arn B.V.: Bleier  En syklus/kretsløp figur med nederlandsk tekst [følg lenken og gå ned ned til infografikk no. 6 for figur i full størrelse]

Samme prosess illustrert i annen figur med engelsk tekst.

Kilde: https://www.klinger-international.com/en/news/environment-first-unique-diaper-recycling-by-klinger  [marked: private, hospitals, senior homes..]  See also https://designawards.core77.com/Service-Design/114386/ReCuring-Diaper-Recycling-System  & https://diaperrecyclingeurope.eu/en/homepage/

Illustrasjon 6.  «[PeelPioneers] trekker ut komponentene som finnes i appelsinskall, slik at de deretter kan brukes som råvarer for å lage nye produkter. Råvarene utvinnes fra sitrusskallet i to trinn:

  •  I det første trinnet ekstraheres de essensielle oljene som brukes i mat (for eksempel).
  • I andre trinn beholdes sitrusmassen for å kunne brukes i dyrefôr.» PeelPioneers

[følg denne lenken og gå ned ned til infografikk no. 22 for figur i full størrelse)]

Overordnede mål for en reell sirkulær økonomi

  1. redusere bruken av (rå)materialer, energi* og produksjon av nye varer
  2. verdibevaring av (rå)materialer og produkter
  3. restaurering av det sosiale fellesskapet #
  4. økt karbonbinding i jord

* Ifølge FNs ressurspanel står utvinning av råvarer for halvparten av verdens klimagass-utslipp. (Ebba Boye (Klassekampen 10 juli 2019): Utleie kan bedre forbruk).  For Jonker og Faber 2021, er ambisjonen å «oppnå en betydelig redusert bruk av nye materialer: 50 % innen 2030 og 100 % innen 2050.» Dette målet innebærer en saktere sirkulær økonomi, og stiller spørsmål ved det økonomiske vekstparadigmet.

# De samme forfatterne omtaler dette som «bevisst å gjenskape det sosiale limet som underbygger inkludering». For undertegnede støtter dette fokuset på økonomisk demokrati og redusert ulikhet (se avsnitt D. Hvorfor systemendring må inkludere spredning av økonomisk makt).

Det er også viktig å tenke på hvordan disse målene kan komplementere eller til og med forsterke hverandre. Vi kan ta Paperwise som illustrasjon. HBO Nova Print referer til dem på sitt nettsted :

«Visste du at når planter som korn, ris, mais og sukkerrør høstes inn og behandles, kan i gjennomsnitt bare 20% av planten brukes som mat, og de resterende 80% består av stilker og blader (landbruks-avfall)? Dette betyr at bønder i utviklingsland vanligvis kun får inntekt for i gjennomsnitt 20% av planten de høster inn. Resterende blir oftest brent… Landbruksavfallet og planteavfallet – det som er igjen etter bøndene har høstet inn avlingene sine – bruker PaperWise som råstoff til papir og kartong.

Dette betyr at bønder får økonomisk kompensasjon for 100% av plantene sine, i motsetning til 20% som er det vanlige der det resterende 80% jordbruksavfall fra innhøstingen brennes.»

https://www.hbo.no/om-paperwise.html  [se også https://paperwise.eu/en/vision-and-mission/ for mer om de økologiske aspektene]

Vær imidlertid oppmerksom på at deler av plante-restene kan brukes til fôr og/eller til kompostering, noe som spiller en viktig rolle for mange bønder. Også for «no-till»-bønder kan situasjonen være annerledes enn scenariet over. Dessuten kan kompostering få økt betydning og effekt gjennom en lavkostnads-prosess for å konvertere planterester til biokull (med åpenbar relevans for problem-stillingen som utdypes i neste avsnitt).

«[Forskning] viser at gitt små økonomiske insentiver, vil småbønder konvertere planterester (‘crop waste’) til biokull, forhindre utslipp av eCO2, smogforløpere og partikler, og binde millioner av tonn CO2 årlig. Denne forskningen har enorme implikasjoner for å bremse klimaendringene, forbedre folkehelsen og redusere fattigdom blant verdens fattigste: svært små bønder på landsbygda.»

Dr. D. Michael Shafer (2017[?]) Demonstrating Farmer Interest in the Distributed Production of Biochar: Warm Heart Foundation in Mae Chaem. Warm Heart Foundation, A.Phrao, Chiang Mai, Thailand
Økt karbonbinding i jord

Begrunnelsen for dette ble oppsummert i første avsnitt og knyttet primært til gjenoppretting av ‘jordsmonnets helsetilstand’ (‘soil health’) og da spesiellt i landbruket. Walter R. Stahel, av mange sett på som opphavsmannen til sirkulær økonomi- konseptet, fokuserer kun på den industrielle økonomien. William McDonough, medforfatter av Cradle to Cradle-boken (i 2002), understreker derimot at den sirkulære økonomien også må inkludere landbrukssektoren:

Hvis du starter med jordhelse, er det veldig likt med det å starte med produkters materielle helse [for eks. om det er fri for giftige materialer]. Halvparten av Cradle to Cradle er den biologiske syklusen som er knyttet til landbruk. Så den ene halvdelen av Cradle to Cradle er naturlig nok det biologiske nærings-programmet som starter med jorda

Joel Makower (2014): The McDonough Conversations: Save the soil, save ourselves [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]

Følgelig må gjenoppretting av [landbrukets] jordhelse sees på som en del av det biologiske kretsløpet. Og, som allerede nevnt (se første avsnitt), må karbon puttes tilbake der det hører hjemme,- i jorda. Faktisk er karbon avgjørende for jordsmonnets helsetilstand:

«… I sunne økosystemer, når planter omdanner CO2 til karbon-basert sukker – flytende karbon – strømmer noe til skudd, blader og blomster. Resten gir næring til jordens nærings-vev [‘jordas Internett’], som strømmer fra plantenes røtter til samfunn av jordmikrober. I bytte deler mikrobene mineraler og mikro-næringsstoffer som er essensielle for planters helse. 

Ved at mikro-næringsstoffene trekkes inn i bladene, øker fotosyntesehastigheten, og driver ny vekst, som gir mer flytende karbon for mikrobene og mer mikronæringsstoffer for soppene og plantene. Under jorden beveger flytende karbon seg gjennom næringsnettet, hvor det omdannes til jordkarbon – rikt, stabilt og livgivende. Dette organiske materialet gir også jorda en svamplignende struktur, som forbedrer fruktbarheten og dens evne til å holde på og filtrere vann. 

Dette er hvordan et sunt karbonkretsløp støtter livet. Denne strømmen holdt karbon på rett sted i riktig konsentrasjon, modererte det globale klimaet, drev vekst og næret utviklingen av menneskelige samfunn i 10 000 år. 

Mange jordforskere tror den kan gjøre det igjen. Økolog og jordforsker Christine Jones beskriver den «fotosyntetiske broen» mellom atmosfærisk karbon og flytende [jord] karbon, og den «mikrobielle broen» mellom planter og biologisk aktive, karbonrike jordarter som to hjørnesteiner for landskapshelse og klima-gjenoppretting.

 McDonough, W. : Carbon is not the enemyNature 539, 349–351 (2016). [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]

De overordnede målene for sirkulærøkonomien bør ideelt sett forfølges sammen. Som bemerket av Jonker og Faber 2021, «forsøk på å redusere mengden råvarer fører ikke nødvendigvis til mer inkludering av mennesker..»

 

Sirkulære forretningsmodeller som drivere for den sirkulære økonomien

Noen få sitater vil sette oss på sporet:

  1. Forretningsmodeller som nøkkel til sirkulærøkonomien (SØ)

«I hjertet av SØ er organisering for verdi-bevaring av produkter, komponenter og varer (..) i sykluser /kretsløp. Forretningsmodeller tilbyr (strategiske) tilnærminger for å gi form til en rekke typer av verdi-bevaring, noe som igjen fører til store verdiskapings-muligheter. De er derfor nøkkelelementer for å gjøre den sirkulære økonomien praktisk gjennomførbar.»

Jan Jonker, Niels Faber and Timber Haaker (2022) Quick Scan Circular Business Models Inspiration for organising value retention in loops.  The Hague: Ministry of Economic Affairs and Climate Policy  [egen oversettelse, utheving lagt til]
  1. Fra finansiell verdi alene til fler-verdiskaping

«Begrepet verdi-skaping utvides; ikke bare økonomisk verdi, men særlig økologisk og samfunnsmessig verdi-skaping tilstrebes. Vi omtaler dette som multippel verdiskaping. Dette åpner for fremveksten av en forretningsmodell der flere parter skaper flere verdier i gjensidig avhengighet.»

Jonker, J., Kothman, I., Faber, N. and Montenegro Navarro, N. (2018). Organising for the Circular Economy. A workbook for developing Circular Business Models. Doetinchem: OCF 2.0 Foundation. [egen oversettelse, utheving lagt til]
  1. Fra fokus kun på verdiskaping til fokus også på verdi-bevaring

«..fra primært økonomisk verdiskaping for enkeltorganisasjoner [og kostnader eksternalisert til samfunnet] i dagens, lineære økonomi, til et fokus rettet mot verdi-bevaring (av produkter, (rå)materialer) i form av sykluser i den sirkulære økonomien .»

(ibid.) [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]
  1. Fra enkelt-transaksjoner til nettverk og samarbeid mellom organisasjoner som grunnlag for nye kollektive forretningsmodeller 

«En nedgang i den gamle [lineære] økonomien skaper rom for fremveksten av den nye [sirkulære] økonomien: en som er basert på verdisykluser som realiseres over tid. Enkelt-transaksjoner mellom partene er ikke lenger det sentrale elementet; i stedet ser vi en kjede av sammenkoblede transaksjoner mellom parter som realiseres over tid. Dette tvinger en til å samhandle annerledes ettersom individuelle organisasjoner ikke lenger er det sentrale elementet. I stedet er nettverk og klynger av samarbeidende organisasjoner det særegne ved denne nye økonomien.

 ..Med verdi-bevaring som kollektiv oppgave skjer et skifte fra et organisasjon-sentrisk til et sam-skapende og verdi-bevarende perspektiv. Et som skaper verdi over tid og på ulike tidspunkt ved at eksisterende produkter/(rå)materialer) reintroduseres i nye transaksjoner. Dette resulterer i en kollektiv forretningsmodell, med verdisyklus(er) som organisasjons-perspektiv.»

(ibid.) [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til] 

 

Prinsipper for Kollektive Forretningsmodeller og Sirkulært Entreprenørskap

Hvis vi aksepterer forutsetningen om kollektiv verdiskaping, aksepterer vi også behovet for kollektive forretningsmodeller. Jonker, Kothman og Navarro (2018) snakker om kollektiv verdiskaping i form av sirkulært entreprenørskap:

«Sirkulært entreprenørskap… starter med søken etter felles prinsipper som former samarbeidet som oppstår når partene prøver å lukke en syklus sammen. Ut fra disse prinsippene kan kollektivet komme frem til et felles verdiforslag.»

(ibid.) [egen oversettelse, utheving lagt til] 

Siden den mest brukte malen for forretningsmodeller (se neste avsnitt) er laget for den lineære økonomien, trenger vi en ny mal som passer for konseptene og verktøyene i den sirkulære økonomien:

«Den største fordelen med en mal eller en modell ligger i å [kunne] jobbe med et felles språk som gjør mennesker i og mellom organisasjoner i stand til å kommunisere entydig og jobbe med å organisere verdiskaping.»

Jan Jonker , Niels Faber (2021): Organizing for Sustainability. A Guide to Developing New Business Models . Doetinchem: OCF 2.0 Foundation. [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]

Jonker og Faber 2021 legger frem disse tre prinsippene for verdiskaping i det de kaller «kollektive og samarbeidende forretningsmodeller»:

  1. «Kollektiv og delt investering: Eventuelt med hybride midler (tid, penger, energi, avfall, mobilitet).
  1. Kollektiv og delt avkastning: Deling av inntektene til forretningsmodellen (f.eks. elektrisiteten som genereres av et energikooperativ fordeles i forhold til investeringen).
  1. Multippel verdiskaping: Arbeide samtidig med flere materielle og immaterielle verdier som er av verdi for fellesskapet eller kollektivet.» 

Forretningsmodellen [sies] å være sirkulær [når]: (ikke gjensidig utelukkende) 

  • «Det er horisontal og vertikal verdikjede-integrasjon (f.eks. bruk av eget avfall i ny emballasje). 
  • Ambisjonen om å organisere en eller flere kretsløp (som bedrift eller i en klynge av bedrifter og organisasjoner og nettverk). 
  • Strategisk er målet å redusere [negative] virkninger sammenlignet med de lineære alternativene. 
  • Organisering er formet på en slik måte at verdien av både råvarer, bearbeidede materialer, komponenter og produkter bevares og kan brukes om og om igjen i flere sløyfer (‘loops’). 
  • Produkt-som-tjeneste [er en forretningsmodell som muliggjør] ulike inntektsmodeller.»
 Jan Jonker, Niels Faber and Timber Haaker (2022) Quick Scan Circular Business Models Inspiration for organising value retention in loops.  The Hague: Ministry of Economic Affairs and Climate Policy [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]
Horisontal og vertikal integrasjon i dagens lineære økonomi:

  •  Horisontal integrasjon innebærer innkjøp eller samarbeide med konkurrenter.
  •  Vertikal integrasjon innebærer oppkjøp av aktører i verdikjeden. Vertikal integrasjon gjør det mulig å håndtere flere aspekter av produksjonen internt. (Horizontal and Vertical Integration)

Horisontal og vertikal integrasjon som tilnærmer seg en sirkulærøkonomi:

 « [Ikea fikk en] 15 % minoritetsandel i det nederlandske plast-resirkuleringsselskapet Morssinkhof Rymoplast Group..Det var et skritt mot å nå Ikeas mål om å lage sine plastprodukter fra 100 prosent resirkulerte eller resirkulerbare materialer innen 2020; og det var en del av selskapets program for å vertikalt integrere forsynings-kjeden. Ikea har også kjøpt skog i Øst-Europa og en vindpark i Polen for å utøve større kontroll over forsyningskjeden.

.. Michelin, en av verdens største dekkprodusenter, ble med i det vertikale integrasjons-spillet med oppkjøpet av Lehigh Technologies. Lehigh Technologies er et spesial-kjemikalie-selskap som produserer høyt konstruerte, allsidige råmaterialer kalt mikronisert gummipulver (MRP) fra avfallsdekk.

Ved å kjøpe opp et selskap med en innovativ metode for resirkulering av dekkmaterialer, reduserer Michelin bruken av naturressurser, i tråd med sin «4R-strategi» på Reduser, Gjenbruk, Resirkuler og Forny. MRP erstatter olje- og gummibaserte råvarer i et bredt spekter av industri og forbruker-applikasjoner, inkludert høyytelsesdekk – Michelins kjernemarked.

Vertikal integrasjon hjelper bedrifter med å lukke kretsløpet på produktene sine ved å gi dem større kontroll over livssyklusen, fra begynnelse til slutt, og til og med til gjenfødelse i høyverdiapplikasjoner. Den vertikale integrasjonen av forsyningskjeder er ikke ny, men å bruke den for bærekraftsformål er det..

I tillegg til å tilby produsenter en sikker forsyningskjede, bidrar vertikal integrasjon av resirkulerings-selskaper til både å håndtere utrangert avfall og levere råvarer til å sikre etterspørselen etter resirkulerte materialer. En av de største utfordringene for gjenvinningsindustrien, spesielt for plast, er å bygge etterspørsel etter resirkulerte materialer.

Vertikal integrasjon gir gjenvinnings-selskaper en garantert kunde som igjen sikrer stabile inntekter, slik at de kan utvide driften og resirkulere enda mer avfall. Faktisk, med den ekstra investeringen fra Michelin, har Lehigh vært i stand til å utvide sine sirkulære økonomiløsninger for avfallsdekk globalt. I tillegg til å eksportere MRP til land over hele verden er Lehigh i ferd med å bygge et anlegg i Navarre, Spania som en del av en joint venture med Hera Holdings. »

Alan Barton, April 16, 2018, Corporate Citizenship Center: To Go Circular, First Go Vertical (egen oversettelse, utheving lagt til)

 

En Mal for Sirkulære Forretningsmodeller

Den best kjente malen (‘template’) for den lineære økonomien er ‘the Business Model Canvas’ (BMC; Osterwalder et al., 2010). Den passer ikke for sirkulærøkonomiens kollektive og sirkulære forretnings-modeller. Dog, mens vårt fokus vil være på Jonker og Fabers (2021) sin mal (‘Business Model Template, heretter BMT), vil visse elementer fra den lineære BMC-malen vist nedenfor fortsatt være viktige.

Tekst og grafikk tilpasset fra Alexander Osterwalder and Yves Pigneur (2010): Business Model Generation.

Tre punkter summerer opp Jonker og Faber 2021 sin kritikk av malen ovenfor (‘the BMC’):

  1. Logikk for verdiskaping: Det første elementet beskriver logikken til verdiskaping eller verdi-forslaget (‘the value proposition’), og svarer på spørsmålet Hvilken verdi skapes for Hvem? Det implisitte resultatet av dette – i alle fall med konvensjonelle forretningsmodeller – er nesten alltid den dominerende jakten på (..) økonomiske resultater. Selv om sosiale og miljømessige verdier blir stadig viktigere for organisasjoner, får disse verdiene i forretningsmodellen sjelden den oppmerksomheten de fortjener.
  1. Organisasjons-modell: (..) måten verdi-forslaget er organisert på: Som oftest er utgangs-punktet at dette skjer innad i en organisasjon i samarbeid med andre parter. Men det organisasjons-sentrerte perspektivet er ikke det eneste perspektivet – dette er også mulig i kretsløp/ sløyfer og nettverk. 
  1. Inntekts-modell: Når organisasjoner beskriver dette, må det tas hensyn til et stort antall skatte-, regnskaps- og revisjonskonvensjoner og regler. Denne kost-nytte-analysen er vanligvis bare organisasjons-sentrert og gjenspeiler hvordan dagens institusjonelle og skattemessige strukturer fungerer. Alle typer sekundære sosiale eller økologiske effekter (både på kort og lang sikt) er ekskludert fra kostnad-nytte-sammenligningen. Med BMT [vist nedenfor], derimot, refererer inntektsevnen til flere verdier, med inntekter som én [av flere former] for verdiskaping.»
                  Jan Jonker , Niels Faber (2021): Organizing for Sustainability. A Guide to Developing New Business Models [utdrag, egen oversettelse, nummerering og utheving lagt til].

Som en følge av denne kritikken, har Jonker og Faber 2021 lagd en ny mal for sirkulære forretnings-modeller,- the Business Model Template-BMT, introdusert som følger:

«BMT hjelper initiativ-rike mennesker og deres partnere til å etablere et vellykket og fremtids-sikkert verdi-forslag som bidrar til å løse sosiale og økologiske problemer og som resulterer i flere former for verdiskaping.»

Mal for Sirkulære Forretningsmodeller  (Business Model Template-BMT)

        Source: Jan Jonker , Niels Faber (2021): Organizing for Sustainability. A Guide to Developing New Business Models

I BMT kalles verdi-forslaget (‘the value proposition’ in the BMC) ‘Proposition’ mens BMCs  ‘Revenue Streams’) nå kalles ‘Value(s) created’. Og, -viktig-, ‘Impact’ er lagt til som et nytt element, med henvisning til «påvirkningen forretningsmodellen har på økologi og økosystemer, samfunn, inkludering og økonomi«. Kanskje det viktigste nye med denne malen er ‘Business Model Archtypes’ (plattform, samfunnsbaserte/kollektive, og sirkulære forretningsmodeller- [se første steg i ‘Design-stage’]). Disse er nærmere referert i undertegnedes kursopplegg for Kooperativt sosialt entreprenørskap (se kursoversikt del 2).