Fordelsulikhet; ‘Capital bias’

Denne fordels-ulikheten mellom Kapital og Arbeid er forklart av Kelly og Howard (2019) som følger:

«Vår økonomi er [økonomien] ‘Til de 1%, Av de 1%, For de 1%’ som økonomen Joseph Stiglitz sa det. I kjernen har den det vi, medforfatterne, kaller kapitalskjevhet, en favorisering mot finans og formueholdere som er usynlig vevd gjennom hele systemet.

Vi kan kalle det en uttrekks-økonomi, for den er designet for å gjøre det mulig for en finanselite å hente ut maksimal gevinst for seg selv, overalt på kloden, uten hensyn til skader påført arbeidere, lokalsamfunn og miljø.

 I uttrekks-økonomien skal inntekt til kapital maksimeres mens inntekt til arbeid skal minimeres.

• •  Dette mandatet er innebygd i strukturen til resultatregnskapet, som definerer inntekt til kapital som profitt, noe som skal økes, mens inntekt til arbeidskraft er definert som en utgift, som skal reduseres i det uendelige.
  •  En lignende skjevhet finnes i bedriftens formål, fokusert på kapitalgevinster, styremedlemskap begrenset til kapital, og en investeringskultur som definerer maksimal inntekt til kapital som hovedmålet… ingen investeringsinntekt er noen gang nok.

Favoriseringen av kapital er ofte fremmet av politikk – som med lavere skatter på kapitalgevinster enn på arbeidsinntekt, redningsaksjoner for store banker, men ikke for vanlige huseiere, eller skattelettelser gitt til store selskaper som setter små lokalt eide selskaper ut av drift. Likevel ligger kapitalskjevhet også dypere i grunnleggende økonomiske arkitekturer og normer, i institusjoner og eiendeler.

 Denne kapital-favoriseringen fører til den pågående innsatsen for- hvorhen det er mulig, å fjerne arbeidsinntekt fra systemet. »

 Kelly og Howard (ibid: 5,6,23; egen oversettelse, tekst i klammer, uthevning og kulepunkter lagt til)

En hoveddriver for denne kapital-favoriseringen er styremedlemmers lojalitetsplikt overfor aksjeeiere (aksjonærer) (‘Fiduciary duty’- mest tydelig i USA), som vi skal se på i neste seksjon.