Home » Vår egen gjødsel

Vår egen gjødsel

 Vi produserer selv gjødsel hver dag, potensiellt en konstant tilførsel til vår hage/markedshage *

(*)  “Markedshager er definert som småskala grønnsaksdyrking for salg direkte til forbruker.. Dyrking etter markedshageprinsippet forutsetter kunnskap om både næringsstoffer, avling, jordkvalitet, markedskanaler og forbrukere. Det er vanlig å dyrke et stort utvalg av ulike sorter og kulturer, og å bruke metoder som forlenger sesongen fra tidlig sommer til sent på høsten” https://www.nibio.no/nyheter/markedshager–en-okende-trend . Se også https://www.markedshage.no/skjulte-sider/hva-er-en-markedshage2/  samt Wikipedia (engelsk) &  https://www.markedshage.no/nb/kunnskapsbank/   

 

Sammenligning av noen typer gjødsel  [Avrundete tall]

Type % Fuktighet % Nitrogen % Fosfor % Kalium
Menneskegjødsel 66-80 5-7 3-5,4 1-2,5
Kugjødsel 80 1,7 1,1 0,56
Sauegjødsel 68 3,8 1,9 1,3
Hønsegjødsel 56 6,3 5,9 3,3

Hentet fra Joseph Jenkins (2019:87): The Humanure Handbook. Opprinnelig fra Harold B. (1956)
-Sanitary Dispoal and Reclamation of Organic Wastes. pp 35,37,40 World Health Organisation, Monograph Series Number 31. Geneva.

 

Fordeler med økologisk sanitet: Maisforsøk med urin som gjødsel og bruk av kompost med humanure [‘menneskegjødsel’]

The GTZ-ecosan Programme – aspects of knowledge management and networking (2006). Se også GTZ Ecosan Approach

 

Øst vs Vest i Historisk Perspektiv

 “Å spyle vannklosettet skaper økologisk ødeleggelse, frarøver jordbruksjord essensielle næringsstoffer og gjør matproduksjon avhengig av fossilt brensel.

..Takket være bruken av menneskelige «avfallsprodukter» som gjødsel på jordbruksmarker, klarte Østen å brødfø en stor befolkning uten å forurense drikkevannet.

 Ved begynnelsen av det tjuende århundre i østen var vannet i kinesiske elver trygt å drikke. Kineserne var like mange som amerikanerne og europeerne på den tiden, og de hadde også store, tett befolkede byer. Forskjellen var at de opprettholdt et landbrukssystem som var basert på menneskelig «avfall» som gjødsel (..) blandet med annet organisk avfall, kompostert og deretter spredt utover jordene.

 Det slår to fluer i en smekk: ingen forurensning av drikkevann, og et landbrukssystem som kunne ha vart evig. Faktisk varte den i 4000 år..”

Kris De Decker (September 15, 2010): Recycling Animal and Human Dung is the Key to Sustainable Farming

 

Økologisk sanitet (FNs Utviklingsprogram/ Styrelsen för internationellt utvecklingssamarbete [SIDA])

 «Økologisk sanitet er en annen måte å tenke på: en «lukket-sirkel-tilnærming» (..) der næringsstoffene i ekskrementer blir returnert til jord i stedet for vann eller dype jord-groper… I økologiske sanitær-systemer er ikke noe vann, eller svært lite vann, nødvendig [og] dermed godt egnet for områder med vannmangel eller uregelmessig vannforsyning.

 Det er et desentralisert system, basert på husholdnings- og lokalsamfunns-styring, og behovet for å investere i storskala infrastruktur og drifte sentraliserte institusjoner er drastisk redusert. Færre kloakk-systemer og latriner med dype jord-groper vil redusere risikoen for forurensning av grunn- og overflatevann.»

Steven A. Esrey Ingvar Andersson Astrid Hillers Ron Sawyer; UNDP/SIDA (2001): CLOSING THE LOOP. Ecological sanitation for food security  [egen oversettelse og utheving]

 

Joseph Jenkins tilnærming til bruk av menneskelig gjødsel  #

# Om ikke anderledes indikert, basert på Joseph Jenkins (2019): The Humanure Handbook, og fra samme forfatter, The Compost Toilet Handbook (2021).

Jenkins ga oss termen ‘humanure’ (vi beholder denne termen i fortsettelsen). Det er avledet fra engelske ‘human manure’- menneskelig gjødsel, og knyttet til kompostering:

Jenkins definerer humanure som menneskelig avføring og urin resirkulert for hagebruk/ landbruk via aerob termofil kompostering (som trenger oksygen og som involverer mikro-organismer som trives over 45°C- kalt ‘varmekompostering’). Humanure inneholder verdifulle jord-næringsstoffer som forbedrer planteveksten. Resirkulering gjennom kompostering gjør det mulig å eliminere forurensning og helsetrusler knyttet til menneskelig avføring.

Kompost-toaletter. Et kompost-toalett samler menneskelig avføring, urin og toalettpapir for resirkulering. Det er ikke en enhet for avfallshåndtering -for kloakk- slik som et spyletoalett. Når noe resirkuleres kastes det ikke og er ikke «avfall». Det er en ressurs som utnyttes.

Kompostering av humanure. Det oppsamlede toalettinnholdet føres til en kompostbeholder /binge som tillegg til annet organisk materiale. I kompostbeholderen skjer den termofile komposteringen (ikke i toalettet). Dette er en styrt aerob nedbrytning av organisk materiale, inkludert humanure, og som gjør at det utvikles biologisk varme inne i komposthaugen, noe som er viktig for eliminering av sykdoms-fremkallende organismer. Dette gir sikker resirkulering, eller mer presist, verdi-oppskalering til kompost for hager og landbruk.

«Varmkompostering innebærer å bygge en komposthaug (..) som er minst én kubikkmeter stor, noe mindre enn dette, og den vil ikke være i stand til å generere varmen som kreves for å bryte ned det organiske materialet og drepe patogener (‘bad bugs’) i ønsket tidsramme»

(https://goodlifepermaculture.com.au/make-hot-compost/)

Når organismer bryter ned avfall, genererer de varme. Dekomposteringen er raskest når temperaturen er mellom 32-60° C. Under 32°C bremses prosessen betraktelig.. https://compost.css.cornell.edu/Factsheets/FS5.html [Med temperatur-økningen øker elimineringen av sykdomsfremkallende organismer, men over 65° C] blir den gode biologien også drept.. https://goodlifepermaculture.com.au/make-hot-compost/]

Binge for komposten som hverken skal snus eller vendes

Kompostering av humanure gjøres ved ‘lukket’ kompostering i en binge, utilgjenglig for barn og dyr og uten kontakt med vann eller i direkte kontakt med jord. Dekkmateriale på toppen settes til siden for å gi plass til humanure og annet kompostmateriale som skal fylles i midten, hvoretter dekkmateriale legges tilbake på toppen.

 Kilde: Joseph Jenkins (2021:62): The Compost Toilet Handbook
Merk dekk-materiale på sidene og toppen:

Har du tilgang til rektangulære halmballer, kan du skave av dem for å kle sidene.

«En riktig brukt kompostbeholder vil ikke blottlegge annet enn dekkmaterialet. Ikke på noe tidspunkt er det organiske materialet i beholderen tilgjengelig for fluer. Selv om beholderen har store gap i sideveggene, sikrer dekkmateriale-konvolutten som omgir komposten inne i beholderen, at ingenting kan slippe ut.» (Jenkins 2021:60)

Kilde: Joseph Jenkins (2021:48, 60): The Compost Toilet Handbook

 

Lukkede komposthauger står i kontrast til de åpne: Med organisk materiale i en åpen haug vil den stinke og tiltrekke seg fluer. Åpne komposthauger gir store overflater (mye overflate i forhold til volum). Det blir derfor for krevende å bruke dekkmateriale som sagmugg eller halm. Men resultatet er at den indre varmen i haugen ikke når ut til alle ytre overflater. Da må det snues gjentatte ganger for å få utsiden vendt innover, slik at alle deler av komposten kan utsettes for de indre temperaturene.

 Snuing er en svært arbeidskrevende prosess og helt unødvendig når det organiske materialet komposteres i en binge. En slik lukket komposthaug lar oss kombinere ulike organiske materialer over bakken, og gir derved oksygen til de aerobe mikroorganismene inne i haugen.

Kompostorganismer blir sagt ikke å like ublandet humanure fordi den er for våt og har for høyt nitrogeninnhold. Dette rettes opp med tilføring av tørt karbonrikt materiale. Jenkins understreker at dekkmateriale, lagt over ved hver tilførsel til komposten, hjelper med å holde den aerobisk ved å skape små, små luftrom i komposten.

Ifølge Jenkins bør komposttoalettet plasseres i private, komfortable omgivelser, innendørs året rundt eller utendørs i varmere klima, om ønskelig. Han fremholder at komposttoalettet ikke vil skape ubehagelige lukter ved riktig bruk. Toaletter er best plassert der beholderne enkelt kan tas ut til en utendørs kompostbeholder.

 

Spørsmål om helse og om hvordan komposteringen eliminerer sykdomsorganismer

 Ekskrementer fra mennesker kan inneholde sykdomsorganismer som kan forurense miljøet og infisere andre mennesker når de ‘kastes’ som avfall (..). Verdens helseorganisasjon anslår at 80 % av alle sykdommer er relatert til utilstrekkelig sanitær og forurenset vann, og at halvparten av verdens sykehussenger er okkupert av pasienter som lider av vannrelaterte sykdommer.

 Når toalettmateriale ikke komposteres og kloakk spres i miljøet, kan ulike sykdommer og parasitter infisere befolkningen som bor i de forurensede områdene. På den annen side, sykdomsorganismer spres ikke med riktig tilberedt kompost.

 Det er ingen grunn til å tro at gjødsel fra et menneske er farlig med mindre det tillates å samles i miljøet, i forurenset jord eller vann, avler fluer og rotter, som alt er et resultat av uaktsomhet eller uvitenhet. Innsamling og kompostering av toalettmateriale kan gi hygienisk trygge, økologiske sanitærforhold uten bruk av farlige kjemikalier, uoverkommelige kostnader eller høyt teknologi- og energiforbruk.

 Kompostering dreper menneskelige sykdoms-organismer. Dette er viktig, veletablert vitenskap. Det er det som gjør kompostering til en så verdifull praksis. En kombinasjon av faktorer hemmer patogener [sykdoms-organismer] i kompost, inkludert:

    •  Konkurranse om mat fra kompost-mikroorganismer
    • Hemming og antagonisme av kompost-mikroorganismer
    • [Patogener] konsumert av kompostorganismer
    • Biologisk varme generert av kompostorganismer
    • Antibiotika produsert av kompost-mikroorganismer

Joseph Jenkins (2021:131,133): The Compost Toilet Handbook. Jenkins informer om at mye av informasjonen om patogener er basert
på Appropriate technology for water supply and sanitation av Feachem et al.,World Bank 1980. (utheving lagt til)

 

Kompost-ABC:  Karbon, nitrogen, vann, oksygen og lagdeling

Det er to ting som alle komposteringsmetoder har til felles:

    • Det første er ingrediensene. Det er 4 universelle (..) : karbon, nitrogen, vann og luft. Karbon-ingredienser er alt som er tørt og brunt (tenk dødt), som halm, høy, brune blader (..) Nitrogen er alt som er virkelig ferskt, inkludert dyregjødsel (hest, ku, kylling, sau, kanin osv. , (men ikke fra katt på grunn av risiko for totoksoplasmose), grønt plenklipp, matrester og grønt avfall.
    • Den andre tingen alle kompostmetoder har til felles er at disse ingrediensene er lagdelt. Akkurat som en lasagne, er karbon- og nitrogenmaterialene lagdelt, vekslende mellom de to til du har nådd minst én kubikkmeter som vist nedenfor.

Laget med kvister i bunnen bidrar til å øke luftstrømmen og dreneringen fra haugen.

“ 

  https://goodlifepermaculture.com.au/make-hot-compost/ (egen oversettelse)

 

Et Globalt Perspektiv

«Infrastrukturen, vannet og rikdommen som kreves for vannklosetter finnes rett og slett ikke i store deler av verden. Det må være noe annet for dem – en annen måte å ha toalett på.»

(Jenkins 2019: 3)

WHO (2024) om sanitetsproblemer

Over 1,5 milliarder mennesker har fortsatt ikke grunnleggende sanitærtjenester, som private toaletter eller latriner.

    • Av disse gjør fortsatt 419 millioner sitt fornødne i det fri, for eksempel i gaterenner, bak busker eller i åpne vannmasser.
    • Minst 10 % av verdens befolkning antas å konsumere mat hvor plantene er vannet med ikke- renset avløpsvann (‘wastewater’)
    • Dårlige sanitærforhold reduserer menneskelig velvære, sosial og økonomisk utvikling på grunn av påvirkninger som angst, risiko for seksuelle overgrep og tapte muligheter for utdanning og arbeid.
    • Dårlige sanitærforhold er knyttet til overføring av diarésykdommer som kolera og dysenteri, samt tyfus, innvollsorm, infeksjoner og polio. Det forverrer kortvokshet og bidrar til spredning av antimikrobiell resistens.

 ”

World Health Organization (2024): Sanitation

Humanure som ressurs

«En artikkel fra 2012 om (..) den afrikanske nasjonen Niger viste at den gjennomsnittlige produksjonen av humanure per familie per år tilsvarer omtrent 90 kilo kjemisk gjødsel. De har ikke råd til å kjøpe denne mengden gjødsel, men de produserer den selv ved naturlige prosesser og innser det ikke engang. Hvordan omdanner man ekskrementer tilbake til mat? Hva er prosessen? Er det trygt? Svaret, med et ord, er kompostering»

 ..Asiater resirkulerte menneskelig ekskrementer i tusenvis av år..(..) tungtveiende hensyn bør tas til praksis (..) som tillater det å si om Kina at en sjettedel av en ‘acre’ [en acre =ca. 4000 m2, 1/6 acre= ca 650 m2, litt over 25 x25 m] god jord er rikelig til vedlikehold av én person, og som i gjennomsnitt mater tre mennesker pr acre med jordbruksland på de tre sørligste øyene i Japan.»

Joseph Jenkins (2019:45, 33-34): The Humanure Handbook (utheving og tekst i klammer lagt til)

 

Et perspektiv fra det sydlige Afrika nær tusenårsskiftet (2004) [1]

  • Omtrent 1 av 7 av verdens befolkning gjør fortsatt sitt fornødne i det fri, uten tilgang til toalett eller latrine. Mange flere mangler skikkelige sanitærforhold. Dette er en krise fordi bruk av et hygienisk toalett eller latrine er avgjørende for sanitærforhold. Et hovedresultat er utbredt diaré. Med rundt 1,5 millioner dødsfall hvert år, dreper det flere barn enn malaria, AIDS og meslinger til sammen.
  • Det øverste jordlaget i mange deler av Afrika og Asia (..) mangler kritisk organisk materiale og næringsstoffer. Husdyrgjødsel er mye brukt i områder der det holdes storfe. Men et stort antall mennesker eier ikke storfe. Handelsgjødsel blir også stadig mer uoverkommelig for mange. I Zimbabwe jobber 70 % av bønder på landsbygda på jord som ikke er i stand til å opprettholde en god avling uten bruk av gjødsel.

Det ironiske er at menneskelig ekskrementer, håndtert riktig, kan løse mer enn sanitærproblemet; Mennesklig avføring inneholder en  godt balansert blanding av næringsstoffer, mens det høye organiske innholdet gjør mat og energi tilgjengelig for mikroorganismer  som resirkulerer disse næringsstoffene til plantene. Kompostert og påført jorda- bygges det opp utmerket humus. Dette oversettes til «økologisk sanitet» –  hvor menneskelig ekskrementer kan ‘be processed’ [resirkulert gjennom kompostering] for å gjenopprette jords fruktbarhet og øke matproduksjonen, med minimal trussel mot menneskers helse.

Dette danner «økologisk sanitet» – hvor menneskelig ekskrementer kan behandles for å forbedre jords fruktbarhet og øke matproduksjonen, med minimal trussel mot menneskers helse og forurensning. Og det er en ressurs som fornyes hver dag!

[1] Basert på  Peter Morgan (2004): An Ecological Approach to Sanitation in Africa. A compilation of experiences (egen tilretteleggelse til norsk)

 

Ifølge SEI (2014):

    • Den årlige kombinerte mengde avføring [inkl. urin] fra én familie inneholder omtrent like mye nyttige plantenæringsstoffer som 50 kg urea og 50 kg NPK (vanlig kommersiell kjemisk gjødsel). 
    • 90 % av nitrogenet, 65 % av fosforet og 73 % av kaliumet i menneskelig avføring finnes i urin, i en sammensetning som ligner på kjemisk gjødsel. 
    • Urinen produsert av én person i løpet av ett år er tilstrekkelig til å gjødsle 300-400 m2 brukt til å dyrke korn.  

 

Stockholm Environment Institute (2014): Agricultural Trials Demonstrate Benefits of Urine Harvesting and Sustainable Sanitation (egen oversettelse, kulepunkter lagt til).