Om undertegnede:  Master utdanning (geografi, statsvitenskap og sosialøkonomi). Arbeidet med utviklingsspørsmål i Afrika og Asia i et tiår (1990-tallet). Var med å starte og lede et Internettselskap [‘Internet Service Provider’] i Colombo, Sri Lanka (1996-99). Jobbet med miljøinformasjon i Norge på 2000-tallet.

Kort om Kooperativt Sosialt Entreprenørskap som definert her

Overnevnte kursopplegg har en grundig diskusjon av begrepet og identifiserer bl.a. fire typer sosialt entreprenørskap. Her vil jeg gjøre et grovere, forenklet skille:

Mens ‘entreprenørskap’ vanligvis knyttes til rene kommersielle forretningsmodeller, vil ‘sosialt entreprenørskap’ kunne ta mange former, ikke bare knyttet til forretningsforetak. I foretak vil den sosiale målsetningen typisk høre til kjernen av forretningsmodellen. Mere vidtrekkende former inkluderer mål og midler for systemendring hvor økonomisk, sosialt og miljømessig forvaltnings-ansvar kombineres og operasjonaliseres (se mer her, seksjon G. ‘verktøy for system-endring’).

‘Kooperativt sosialt entreprenørskap’ som her forstått, er en form for ‘felles sosialt entreprenørskap’, dvs. det er mer enn én entreprenør involvert i et nytt initiativ eller foretak, inspirert av The Commons, ‘Fellesskapets allmenninger’:

Et sosialt system for langsiktig forvaltning av ressurser som sikrer felles verdier og identitet. Denne identiteten (‘community identity’) kan være basert på geografi, som i et lokal-samfunn/ region, men også innebefatte interesse-fellesskap som kan være alt fra lokalt til globalt (ofte knyttet sammen i digitale nettverk på ulike geografiske nivå).

 Opprinnelig stammer ‘Commons’-begrepet fra middelalderen: hvordan lokalsamfunn brukte og forvaltet land og ressurser som allmenninger,- for felles bruk og utnyttelse. I dag brukes begrepet ikke bare for fysiske allmenninger, men også for skapte, nye ressurser som kunnskap, computer-koder, varer, tjenester, etc.).

Kooperativt sosialt entreprenørskap bruker et kollektivt verktøy-sett som innebærer en utvidelse av tradisjonelle kooperative prinsipper (se også seksjon F. på denne websiden om hvordan dagens kooperativer må revitaliseres) Men det kooperative rasjonalet, illustrert nedenfor, består:

Når mange slår seg sammen, reduseres individuell risiko, forhandlings-posisjonen styrkes, og, -ikke minst- potensialet for positiv endring øker. Her vil kollektiv nytte og egen-nytte sammenfalle!

Image credit: https://www.seedsforchange.org.uk/workersco-ops.pdf  “This work is anti-copyright. Feel free to copy, adapt, and distribute it as long as the final work remains anti-copyright”.

Fokuset på økonomisk demokrati, reell sirkulærøkonomi og (re-) lokalisering av økonomien, gjør at sosialt entreprenørskap her får en klarere verdimessig forankring og konkretisering. Som eksempel kan nevnes promoteringen av en ny mal for sirkulære forretnings-modeller som kan erstatte Osterwalder og Pigneurs ‘Business Model Canvas’, mer egnet for rene kommersielle forretnings-modeller innenfor den lineære økonomien.

Helge Selrod