Hvorfor trenger vi økonomisk demokrati? [1]

«Samfunnet har for lenge siden demokratisert det politiske styresettet, men vi har aldri demokratisert økonomien.»

Marjorie Kelly and Ted Howard (2019: xiii): The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few.[egen oversettelse]

«Hva er demokratiproblemet? Problemet er at dette systemet ikke er demokratisk. Det gir makt (‘ultimate power’) til folk som aldri har blitt valgt, fordi rikdom konsentreres via gigantiske banker og selskaper, og denne konsentrerte rikdommen korrumperer så det politiske systemet.»

lowimpact.org [England ] (2020) The democracy problem; Introduction  / https://www.lowimpact.org/wp-content/uploads/factsheetdemocracyproblem.pdf  [egen oversettelse]

[Gitt dagens problemer med ulikhet, klimaendringer og miljøødeleggelse, peker dette mot systemfeil]:

«Global fattigdom skaper stor bitterhet og fremmedgjøring overfor lokale myndigheter og våre demokratier..Hvis ikke de liberale demokratiene kommer resten av verden bedre i møte for å finne løsninger på globale utfordringer, står vårt demokratiprosjekt i fare.»

 Kjell Hodnebø (Aftenposten 12. januar 2023): Ja, vi må hegne om demokratiet. Men demokratiene står også overfor noen store problemer.

Merk: Dette notatet refererer i hovedsak til et amerikansk perspektiv (fra Marjorie Kelly og Ted Howard i tenketanken Democracy Collaborative og spesiellt deres bok sitert ovenfor). Men det er relevant også for Norge:

  • vi er integrert i den globale økonomien
  • mange store amerikanske selskaper dominerer vår hverdag som konsumenter
  • vi er påvirket av det enkelte kaller ‘amerikaniseringen’ av den norske økonomien.

Så selv om begreper som ‘fiduciary duty’ (styremedlemmers lojalitetsplikt overfor aksje-eiere) ikke er rettslig belagt [2] på den måten det er i England og USA, er det ingen grunn til å tro at de drivkreftene dette representerer ikke også finnes i norske, børsnoterte selskap. Legg så til den direkte koblingen når vi handler med eller kjøper tjenester fra engelske eller amerikanske selskaper.

Forklaring/oversettelse av noen sentrale termer:

Extractive economy: Dette er her oversatt med ‘uttrekks-økonomi’. Det skal forstås som en motsetning til  ‘regenerativ økonomi’ (‘extractive vs regenerative economy’):

«Uttrekks-økonomier har en tendens til å behandle de fleste lokale, regionale og til og med nasjonale  økonomier som steder hvor rikdom – ressurser, penger, arbeidskraft osv. – kan utvinnes. 

 Regenerative økonomier pumper penger, informasjon, energi og ressurser tilbake til å utvikle interne kapasiteter og kapital, spesielt den menneskelige typen, for å opprettholde dens vitalitet og læring på lang sikt.»

Sally Goerner (May 2015): Regenerative Development: The Art and Science of Creating Durably Vibrant Human Networks  Published by Capital Institute. [egen oversettelse]

«Fordelene [av globaliseringen] sies å sildre nedover, mens rent faktisk trekker systemet ut rikdom fra lokalsamfunn og setter den inn i verdenen av spekulativ handel.

 ..Vårt [system] er en økonomi til, av og for de 1%.. I dagens eierskapsdesign er selskaper kortsiktige, krever uendelig vekst, måler suksess med profitt og aksjekurs, eksternaliserer kostnader til miljøet og er altfor ofte amoralske i beslutningstaking».

(Marjorie Kelly and Ted Howard (2019: 5,22-24, egen oversettelse, uthevelse og tekst i klammer lagt til, tekst-rekkefølge endret).

 

Elefanten i rommet er styremedlemmers lojalitets-plikt overfor aksjeiere:

 «Vi har ikke fullt ut konfrontert det faktum at selskaper mener de har en plikt [‘fiduciary duty’] til systematisk å undertrykke arbeid og arbeidsinntekt – og svekke miljøregulering – for å øke profitten for velstående aksjonærer.» (ibid:6, uthevelse og tekst i klammer lagt til)

Derfor er det behov for systemendring, som krever at demokratiet må flytte inn på innsiden av økonomien:

«[Det er ikke nok å sette] slike verdier som bærekraft eller rettferdighet på utsiden av systemet gjennom regulering og sosiale sikkerhetsnett. Disse verdiene må være i DNA-et. «(ibid:8, egen oversettelse, uthevelse og tekst i klammer lagt til)

Derfor bør ‘verdiforslaget» til en demokratisk økonomi’ samsvare med hva Kelly og Howard kaller ‘demokratisk økonomi-design’ (derav også det ideelle verdiforslaget i entreprenørers og bedrifters forretningsmodell (jfr. ‘the value proposition’ brukt i ‘Business Model Canvases’):

  • «En demokratisk økonomi designer sosiale arkitekturer rundt det vi setter pris på, med fellesskap og bærekraft som alfa og omega og vår gjensidige avhengighet og relasjoner i sentrum. 
  • I motsetning til [business-] monokulturen med uttrekks-design, er demokratisk design avhengig av et mangfold av offentlige, private, samarbeidende og ansatt-eide design, strukturert i ulike skalaer og i ulike sektorer for å skape de resultatene vi søker. (ibid:3,83,)
  •  Å tjene fellesskapet (‘the common good’) er kjernen i det nye systemet. Dette utspiller seg gjennom syv prinsipper for en demokratisk økonomi.» (ibid:9, egen oversettelse, uthevelse og kulepunkter lagt til)

For å forstå disse prinsippene om ‘en økonomi for de 99%’, forklarer vi i det følgende først dette:

  1. Fordels-ulikheten mellom Kapital og Arbeid (‘the Capital bias’) i dagens uttrekks-økonomi
  2. Styremedlemmers lojalitetsplikt overfor aksjeiere (‘Fiduciary duty’)
  3. Finansialiseringen av økonomien og dets demokratiske underskudd
  4. Behovet for systemendring: Eierskaps-design

Dette følges opp i ‘Prinsipper’. Her gjengis først 7 prinsipper hvor den demokratiske økonomien skiller seg fra ‘uttrekks-økonomien’. Et siste åttende prinsipp handler om systemendring-‘det ultimate målet’. Relaterte systemfeil er diskutert i kursopplegget for Kooperativt Sosialt Entreprenørskap, oppsummert i seksjonen som vist under (‘The What & Why of System Failures’)

 

 

Climate Change

 

Dysfunctional Climate Strategies & Measurements System. How the Illogical System for Global Trade exaggerate Climate Change

 

 

Loss of Nature & Livelihood

 

 

Nature & Biodiversity Loss, Mass Wildlife Extinction, Pollution & Enclosure

 

 

Inequality

 

Piketty: Returns to capital remain consistently higher than to labor

 

 

Money System Failures

1970-2010: 145 banking crises. How the money system creates its own crises Systematic redistribution of wealth through Interest & Compound Interest The system’s built-in tendency to disregard the future & sustainability
 

Corporate Power & Abuse

 

 

Magnified by Corporate Personhood, Deregulation and Privatisation

 

Democracy Eroded

 

Wealth concentrated via banks & corporations corrupts the political system

 

‘Free’-Trade Agreements; When corporations can sue governments

 

Noter:

[1] Hvis ikke annerledes indikert, tatt fra Marjorie Kelly and Ted Howard (2019:): The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few. [egen oversettelse, uthevelse og tekst i klammer lagt til]