Eierskaps-Design: Behov for System-endring

«De fleste av oss skjønner ikke at eierskap har et design. Vi tenker på eierskap som et faktum: du eier noe eller ikke..Mens miljøbevegelsen har fokusert på fysiske teknologier, har den neglisjert det mer grunnleggende spørsmålet om eierskapsdesign som driver bedriftens beslutninger..

 Systemer produserer utfall..[som er] logiske resultater av hvordan de er konstruert, hva målene er, hvem som har makten..Hvis vi ønsker resultater i samsvar med ånden og visjonen til en demokratisk økonomi, må vi designe for disse på systemnivå

Marjorie Kelly og Ted Howard (2019: 80, 21) The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few [egen oversettelse, tekst i klammer og utheving lagt til]

 

Kelly og Howards mål for systemendring [1] er å tjene fellesskapet (‘the common good’- ett av syv prinsipper for ‘den demokratiske økonomien’). Her fokuserer vi på prinsippet for demokratisert eierskap, som må bryte med dagens eierskapsdesign hvor selskaper er «kortsiktige, krever uendelig vekst, måler suksess ved profitt og aksjekurs, eksternaliserer kostnader til miljøet og er altfor ofte amoralske i beslutningstaking’». (ibid: 24, egen oversettelse, utheving lagt til).

Gitt kapital-favorisering, lojalitetsplikt overfor aksjeeiere og finansialisering, mener Kelly og Howard at eierskapsutforming må styre mot et system som ikke begrenser seg til:

  • “skatte- og utgiftsoverføringstiltak, som i dag demonteres av skattekutt og innstramninger.
  • den regulatoriske staten, [som i dag blir] knust under angrepet av deregulering, privatisering og avvikling av styring (‘dismantling of government’).”

[Kelly og Howard (ibid.:7) egen oversettelse, utheving lagt til]

Kelly og Howard gjenspeiler også Polanyi sitt argument for fellesskap og lokal forankring  (‘embeddedness through community’ ) [2] :

  •  “I et investor-sentrert foretak blir bedrifter sett på som objekter; det er perspektivet til eiere som står på utsiden av et firma, og som søker å hente rikdom fra det.
  •  Når eiere står inne i en bedrift og gjør sitt daglige arbeid, endres bedriftens natur: fra objekt til fellesskap. Eierskap forvandles fra økonomisk utvinning til menneskelig tilhørighet.”
[Kelly og Howard (ibid. 65-66) egen oversettelse, utheving lagt til]

Her er det samsvar også med undertegnedes argumentet om at kooperativer må være lokalt forankret for at medlemmene skal kunne identifisere seg med,- og aktivt ta del i driften. Dette står i sterk kontrast til ‘det spinkle forholdet’ aksjonærer har til børsnoterte selskaper:

«med aksjer som holdes i minutter av de som ikke kjenner navnene på «deres» selskaper – er de gjort verdige gjennom termen eierskap. Arbeidere som går til et selskap hver dag og produserer dets formue, blir frarøvet.»

[Kelly and Howard (ibid. 69) egen oversettelse]

 

Relatert til dette notatet er også diskusjonen om forvaltnings-ansvar (‘stewardship’) versus eierskap, nærmere belyst i kursopplegget for Kooperativt Sosialt Entreprenørskap.

 

Noter:

[1] Merk at undertegnedes kursopplegg for Kooperativt Sosialt Entreprenørskap har identifisert fem verktøy for system-endring, hvorav eierskap-design er illustrert gjennom ulike forretningsmodeller. På web-siden finnes også notatet (Re)Lokalisering: Rasjonale & Basis for Økonomisk Demokrati som bygger opp under argumentet for eierskap-design mht. ulikhet, miljø, klima og demokrati.

[2] På websidens engelske versjon av dette notatet refereres det til Karl Polanyi sin klassiske The Great Transformation, og ikke minst David Bollier sin forklaring på hvorfor han er minst like aktuell i dag.