Home » Finansialisering

Finansialisering

Finansialiseringen av Økonomien

Finansøkonomien er i hovedsak en samling av eiendeler, som aksjer, obligasjoner, lån og boliglån. Dette er alle krav mot realøkonomien. Hver dollar en person skylder som gjeld holdes av noen andre som en eiendel.

Marjorie Kelly and Ted Howard (2019:104) The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few. [uthevning lagt til]

Collins 2015 definerer finansialisering som ‘det økende omfang -og lønnsomhet til den finansielle sektor’ som har skjedd ‘på bekostning av resten av økonomien’ og med ‘krympingen av [den statlige] reguleringen som [har] styrt regler og avkastning’:

“Siden 1980-tallet har finansnæringen søkt kortsiktig økonomisk avkastning over langsiktige mål som teknologi og produktutvikling. Avkastningen har overveiende gått til de velstående og drevet ulikheten. Wall Street fulgte deres kapitalistiske instinkter og så at det var mer profitt i å tjene penger på penger i stedet for [fysiske] produkter. De ønsket rask avkastning fra finansielle instrumenter og programvare i stedet for å investere i dyre fysiske fabrikker.”

(Mike Collins (2015): Wall Street And The Financialization Of The Economy  [egen oversettelse, uthevning og tekst i klammer lagt til]

Kelly and Howard 2019 referer til den finansielle dereguleringen under Reagan og Thatcher som på 1980-tallet ‘oppmuntret finans, forsikrings og eiendoms-sektorene..til å veve seg så tett sammen at de ble ansett som en enkelt sektor’:

 «[I Storbritannia i 1990] var finansielle eiendeler i privat sektor (verdipapirer, lån, aksjer, pensjoner, forsikringer) ca. 4 x BNP. [Med].. flere boliglån, mer fortjeneste, mer gjeld, økte summen av økonomiske krav. Innen år 2006..var gjelds-sfæren åtte ganger så stor som økonomien som støttet den [8 x BNP].

 Dette satte scenen for 2008-kollapsen. Ettersom pantelånere gikk tom for rimelige boliglån å skrive, begynte de å utstede hensynsløse lån som aldri kunne betales tilbake.. Men fordi systemets essens var umettelighet, kunne dets logikk ikke forstå ideen om for mye finansiell rikdom. Dermed ble flere og mer absurde krav produsert inntil gjelds-belastningen oversteg realøkonomiens bæreevne.»

Marjorie Kelly and Ted Howard (2019:105) The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few. [uthevning og tekst i klammer lagt til]

Quigley og Roemers på sin side peker på at «våre euros og dollars er basert på rente-bærende gjeld som gir insentiv til spekulasjon og ‘rent-seeking’, dvs. ‘tjene profitt uten å gi noen fordeler til samunnet’, og endelig at dette har ‘drevet finansialiseringen»  (Seadna Quigley and Gerard Roemers 2017: How alternative currencies can enable a circular economy). Wikipedias norske oversettelse av‘rent-seeking’ er ‘tilkarringsvirksomhet’). Ifølge Wikipedia’s engelske artikkel er den opprinnelige betydningen det å skaffe seg kontroll over landeiendom og natur-ressurser, – på bekostning, kan vi legge til,- av fellesskapets ressurser.

Vel før finanskrisen i 2008, ga Lietaer 1997 sin advarsel og beskrev systemets demokratiske mangel:

«Dagens offisielle pengesystem har nesten ingenting med realøkonomien å gjøre. Statistikk fra 1995 indikerer at volumet av valuta som utveksles på globalt nivå er..30 ganger mer enn det daglige bruttonasjonalproduktet (BNP) for alle de utviklede landene (OECD) til sammen.

 Det årlige BNP i USA snus i markedet hver tredje dag! Av det volumet har bare 2 eller 3 % å gjøre med reell handel eller investering; resten finner sted i det spekulative globale cyber-kasinoet…

 Makt har flyttet ugjenkallelig bort fra regjeringer mot finansmarkedene.. Så noen hundre mennesker, som ikke er valgt av noen og ikke har noe kollektivt ansvar overhodet, bestemmer hva pensjonsfondet ditt er verdt – blant annet. ..Jeg ser det nå som en 50/50 sjanse [at det vil være et kræsj] i løpet av de neste fem eller ti årene.» [Dette ble skrevet i 1997, 11 år før finanskrakket i 2008].

Bernard Lietaer (1997) Beyond Greed and Scarcity http://www.lietaer.com/images/Interview_Yes!.pdf   [egen oversettelse, uthevning og tekst i lammer lagt til]