8 Prinsipper for en Demokratisk Økonomi

De første 7 prinsippene er sitert fra Marjorie Kelly og Ted Howard (2019): The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few. Tilleggskommentarer og sitater fra andre kilder i klammer.

Som vi vil se er det stort sammenfall med prinsippene for Community Wealth Building (2 min. video her) :

«et sett med verktøy for å omorganisere lokale økonomier slik at rikdom ikke trekkes ut, men beholdes og resirkuleres lokalt, til fordel for lokalbefolkningen og lokalsamfunnene.»  

(Frances Jones: Where’s the community in community wealth building?)

Det åttende prinsippet, -i en noe omformulert form, er tatt fra Joe Guinan og Martin O’Neill (2020): The Case for Community Wealth Building. [For alle kilder: egen oversettelse, uthevelse, tekst i klammer, nummerering og kulepunkter lagt til].

De 8 Prinsippene

« (1)  Fellesskapets beste kommer først: Prinsippet om ‘Community’

Dette er det grunnleggende prinsippet i en demokratisk økonomi. Basisen for et slikt system ligger i bildet av selvet som person-i-samfunn..det helt selvstendige individet [‘self-contained’] i den virkelige verden eksisterer ikke..fordi menneskelivets sosiale karakter er primær. Fellesskap skaper forholdene der hver enkelt av oss kan blomstre… [1]

(2)  Skape muligheter for de som lenge har blitt ekskludert: Prinsippet om Inkludering

Dreiningspunktet for den demokratiske økonomien er vanlige menneskers velstand. Dette peker mot prinsippet om inkludering for de som lenge har blitt ekskludert…

(3)  Bygge velstand (‘community wealth’) som forblir lokal: Prinsippet om Lokal Forankring

Arbeidet med å bygge en demokratisk økonomi er basert på lojalitet til geografisk avgrensete steder. Den virkelige økonomien til jobber, familier og til landet lever alltid et sted lokalt. Byer og tettsteder er steder folk bryr seg lidenskapelig om, hvor det instinktivt er fornuftig å jobbe sammen for felles beste.

Den demokratiske økonomien begynner med å bygge ‘fellesskaps-rikdom’ av mange slag..Å holde denne rikdommen lokal(t) betyr å bruke lokalt forankret eierskap, ideelt sett bredt, for å skape robust, delt velstand.» [Lokal/regional/kommunal] velstandsbygging blir næret av kraften til institusjoner forankret på en plass [f.eks. sykehus].. Når [disse] nonprofit-ankere [2] tar opp et ankeroppdrag – kjøp, ansettelse og investering lokalt – resirkuleres penger i det samfunnet: det skaper en multiplikator-effekt [som i sum] genererer større fellesskaps-stabilitet og velferd.

[Motsetningsvis] er globalisering og finansialisering kjennetegnene for uttrekks-økonomien (‘the extractive economy’). Stedet som driver denne økonomien er ikke noe sted i det hele tatt, for det legemliggjør et verdensbilde av en universell kommodifisert [3] økonomi der investeringer krysser landegrensene med et museklikk».

Kelly and Howard (ibid.)

Guinan og O’Neill (ibid.) i deres beskrivelse av ‘Community Wealth Building’-strategien, formulerer disse relaterte prinsippene: 

• • «Den sentrale rollen for multiplikatorer og internalisering av penge-sirkulasjonen, med investeringer som fester seg lokalt i stedet for kapital som trekkes ut.

• • Økonomisk utvikling forstått ikke som et partnerskap mellom stat og næringsliv, der staten er uansvarlig og underordnet, men som en prosess med flere interessenter.

• • Geografisk definerte steder for økonomisk oppbygging og direkte investeringer i nabolag har betydning.»

Guinan og O’Neill (ibid.)

Dette er videre beskrevet av Democracycollaborative.org: 

«Når et kjøp gjøres lokalt, forblir pengene i samfunnet lenger, fordi det er mere sannsynlig at lokale bedrifter bruker penger lokalt. Dette gjør seg utslag i større lokal velstand, større stabilitet i lokal-samfunnet og et tettere nettverk av lokale folk og bedrifter – alt nøkkelen til å bygge velstand for fellesskapet.

 Økonomisk utvikling er forstått som en prosess med flere interessenter, ikke som et partnerskap mellom staten og næringslivet der staten ikke er ansvarliggjort og er underordnet: For samarbeid er viktig; Å bygge fellesskapsrikdom handler ikke bare om mer penger lokalt, det handler om kraften som kommer fra å bygge varige relasjoner med gjensidig støtte. Å fremme effektivt samarbeid mellom ankere, lokale myndigheter og innbyggere i nabolaget er ikke bare et spørsmål om bekvemmelighet eller kapasitet, det er iboende for prosjektet med å bygge velstand for lokalsamfunnet.»

Å lokalisere investeringer geografisk har betydning: Det er store mengder kapital i investeringsporteføljene til lokale ankere, i personlige og institusjonelle bankinnskudd, i våre pensjonsfond og pensjons-ordninger – forestill deg hva som er mulig hvis disse investeringene ble satt i gang lokalt for å bygge’community wealth’, i stedet for å gi næring til ‘Wall Street and The Citys extractive casino economy’

 [(Re) Lokalisering] Stedslokalisering har virkelig betydning. Ikke forvent at rikdommen sildrer ned. Uten en tilsiktet stedsbasert strategi for å sikre at lokale verdier fungerer for å bygge lokal velstand, er det ingenting som hindrer denne rikdommen fra å forlate samfunnet ditt. Og du trenger en tilsiktet strategi for å sørge for at de hardest rammede delene av lokalsamfunnet ditt er først i køen for nye muligheter: ulikheter vil ikke bli borte av seg selv.»] 

Democracycollaborative.org (egen oversettelse, utheving lagt til, lenke nå brutt)

(4)  Sette Arbeid før Kapital: Prinsippet om Godt Arbeid til levelønn 

• «I uttrekks-økonomien (‘the extractive economy’), skal inntekt til kapital maksimeres, mens inntekt til arbeid skal minimeres. Dette mandatet er innebygd i strukturen til resultatregnskapet, som definerer inntekt til kapital som profitt, noe som skal økes, mens inntekt til arbeidskraft er definert som en utgift, som skal reduseres i det uendelige. En lignende skjevhet finnes i bedriftens formål, fokusert på kapitalgevinster, styremedlemskap begrenset til kapital, og en investerings-kultur som definerer maksimal inntekt til kapital som hovedmålet. Ingen investeringsinntekt er noen gang nok. 

• I en demokratisk økonomi er godt arbeid til levelønn et sentralt mål. Arbeid kommer før kapital.[4] [Og-] Økonomiske friheter vil igjen forsterke politiske friheter.»

Kelly and Howard (ibid.)

Guinan og O’Neill kobler økonomisk frihet ikke bare med politisk frihet, men også med hva vi kan kalle ‘reellt demokrati:

“Demokrati kan ikke slå rot i et samfunn der økonomisk håpløshet undergraver en følelse av politisk handlefrihet, der dype sosiale ulikheter gjør innbyggerne til gjensidige fremmede, og hvor økonomisk ustabilitet utelukker aktiv bestemmelse av et fellesskaps økonomiske utvikling.

 [Det er] noe som får ambisjonen om å forme vår kollektive fremtid til å virke uoppnåelig og som tapper oppmerksomheten og energien som innbyggerne trenger for å kunne anstrenge seg politisk.”

Guinan og O’Neill (ibid.:54)

(5) Skape Eierskaps-design for en Ny Tid: Prinsippet om Demokratisert Eierskap

I dagens eierskapsdesign er selskaper kortsiktige, krever uendelig vekst, måler suksess ved profitt og aksjekurs, eksternaliserer kostnader til miljøet og er altfor ofte amoralske i beslutningstaking.[5]

Hvis økonomien vår skal bli egnet for en tid med økologiske begrensninger, vil bedriftsdesign utvikle seg bort fra [denne typen penge-uttrekks] design. I en demokratisk økonomi forstås bedrifter som menneskelige fellesskap. Eierskapet ligger hos ulike publikum, som kan være arbeiderne, samfunnet, kommunale myndigheter, eller hvor det er hensiktsmessig, investorer.

Ulike former for eierskap, – offentlig, privat, kooperativt, ansattes og felles eierskap er strukturert i ulike skalaer og i ulike sektorer for å skape de fordelaktige resultatene vi søker. Demokratiske virksomheter er passende skalert, med levende oppdrag og med beslutningstaking av moralske agenter – noe som er mer sannsynlig når eierskap er lokalt forankret og nær daglig drift.

I stedet for å se foretak som levende systemer, ser uttrekks-økonomien (‘the extractive economy’) på dem som deler av eiendom som skal eies og selges av eiendomsklassen. Arbeidere er økonomisk fratatt rettigheter, omtrent som kvinner og svarte en gang var rettighetsløse.

Kelly and Howard (ibid.)

Jfr. strategien for Community Wealth Building (CWB)]:

« [CWB]… forsøker å gripe inn, -ikke i ettertid- [gjennom omfordeling]..men ved å rekonfigurere de sentrale institusjonelle forholdene i økonomien..for å produsere…mere egalitære utfall som en del av dens rutinemessige operasjoner og normale funksjon.

[Dette er] en ny tilnærming til en mer demokratisk økonomi.. [det utvider] den dypt inn i det økonomiske livet – inkludert til eierskapet til bedriften..for å endre posisjonen til individuelle borgere fra å være tilskuere, som bare kan se økonomiske krefter spille ut ..til aktive deltakere, som i fellesskap kan gi en form og retning til den økonomiske fremtiden til sitt lokalområde.

[Derfor] støttes demokratisk kollektivt eierskap til den lokale økonomien gjennom en rekke institusjoner og politiske tiltak [inkludert] arbeiderkooperativer, ‘community land trusts’, lokale steds-baserte finansinstitusjoner for samfunnsutvikling, ankerinstitusjoner, anskaffelsesstrategier [anbudsprosesser], kommunale og lokale offentlige selskap og ‘public and community banking’. »

(Guinan og O’Neill, ibid.)

(6)  Beskyttelse av Økosystemet som Livets Fundament: Prinsippet om [Økologisk] Bærekraft

• • «I uttrekks-økonomien må bærekraftsamtaler med selskaper og investorer passe innenfor rammen av profittmaksimering: dvs. vise hvordan man kan tjene mer penger gjennom bærekraftig praksis.

• • FNs Brundtland-rapport [definerte] bærekraft som å møte dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. Dette er en ny økonomisk moral, og i en verden av bærekraft må alt passe innenfor denne rammen.

[Men] Når en elv blir skadet av fjerning av kull på fjelltoppene..er skaden utenfor finans-regnskapet (‘off-screen to financial statements’). Siden elven ikke er en eiendel som eies av gruveselskapet, har foretaket ingen plikt (‘fiduciary duty’) til å vedlikeholde den.

 Skader på elver regnes ikke [det som i engelsk fagterminologi betegnes som] som ‘material’.[6]  Finansielle regnskap forteller oss: gevinster til kapitaleiere er reelle. Tonnevis av rusk dumpet i en elv som har strømmet i tusenvis av år og som kanskje aldri renner igjen – det er ikke reellt.»

Kelly and Howard (ibid.)»

(7)  Investering og Lån for Folk og Steder: Prinsippet om Etisk Finans

«I uttrekks-økonomien søker kapital å nyte maksimal inntekt samtidig som den i liten grad bærer kostnadene for dets negative konsekvenser. Beslutningsmakt over investeringer utøves av finansforvaltere, som opprett-holder denne makten kun ved å levere maksimal avkastning. Verken forvalterne eller kapitaleierne føler seg derfor ansvarlige for systemets skadevirkninger.

De i systemet – bedriftsledere, investerings-rådgivere, formueseiere, stiftelsesledere – er ofte ganske omsorgsfulle, men føler seg tvunget til å handle slik systemet krever. Når den første moralske plikten er en lojalitetsplikt overfor aksjonærer (‘fiduciary duty’) for å maksimere avkastningen på investeringer, blir det i realiteten den eneste plikten. Noe som krever at alle andre bekymringer – miljøet, samfunnenes og ansattes velferd – må rettferdiggjøres innenfor rammen av kapitalkravene.

Innen etisk økonomi er sosial og økologisk nytte målet. Penger tjent er resultatet når dette er gjort godt.  I en verden med ulikhet og økologisk sårbarhet – hvor ubegrenset vekst ikke er mulig – blir det mer kritisk hvordan inntekter fordeles. Etiske investorer begynner å anerkjenne en moralsk forpliktelse til å begrense ansamling av formue. Banker og monetære myndigheter søker å distribuere eiendeler/ verdier (‘assets’) for å skape motstandsdyktige (‘resilient’) økosystemer, bygge verdier for de mange og gi vekst til institusjonene i den demokratiske økonomien.  

Konseptet om en demokratisk økonomi bygger bro over skillet mellom progressive og konservative måter å forstå verden på – det konservative fokuset på strenghet blandet med det liberale fokuset på næring (‘nurturance’). En demokratisk økonomi inkluderer strengheten til økonomisk ansvarlighet, men krever også økologisk ansvarlighet, som er økologisk strenghet. Det inkluderer nærende omtanke for det felles beste, men verdsetter den individuelle friheten til å blomstre, et mål omfavnet av både konservative og liberale.

En demokratisk økonomi er en modning av begge verdenssyn. Det er denne dype moralske struktur som gjør disse prinsippene, dette nye paradigmet, til et kompass i vanskelige tider.» 

Marjorie Kelly og Ted Howard (2019): The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few.

 

Guinan og O’Neill (ibid.) gir oss det åttende prinsippet, men her beskrevet som det ‘ultimate målet’ istedenfor ‘det langsiktige målet’. Betegnelsen ‘det ‘ultimate målet’ er mere i samsvar med fokuset på ‘verktøy for system-endring’, verktøy som  finnes i dag og som er prøvd ut ulike steder i verden (se  undertegnedes kursopplegg for ‘Kooperativt Sosialt Entreprenørskap’).

(8)  System-Endring som det Ultimate Målet

System-endring er det ultimate målet, siden dagens system ødelegger miljøet og produserer ulikheter, noe som gjør det nødvendig å gå utover et mål om enkelte forbedringer til det å bygge systemer som gir forskjellige utfall. Som tidligere formulert av Democracycollaborative.org (

«Dette handler ikke om ett eller to gode prosjekter, eller et lite hjørne av et innkjøpsbudsjett som blir øremerket lokale leverandører mens alt annet forblir ‘business as usual’. Det handler om å ta de første skrittene mot å virkelig transformere økonomien vår slik at den fungerer for de mange, ikke de få.»

Democracycollaborative.org, egen oversettelse, uthevning lagt til, lenke nå brutt]:

 

Noter:

[1] David Bollier reflekterer denne forståelsen gjennom termen «Nested I» som han forklarer i denne videoen (se hans forklaring fra 1.43 min. ut i videoen).

[2] CWB fokuserer spesielt på rollen til «ankerinstitusjoner»: «Clevelands ‘community wealth building’-prosjekt understreker rollen store institusjoner forankret i en kommune som sykehus, flyplasser, høyskoler [og universiteter], borettslag [på lokalt nivå] – og lokale myndigheter selv – kan spille som ‘ankre’. Rundt disse ankerene kan regionale økonomiske økosystemer stabiliseres og vokse.Ved å tildele mer av budsjettene til lokale leverandører og produsenter, rekruttere fra arbeidsstyrken i institusjonens nærområde og inkubere lokale bedrifter og samfunns-organisasjoner, kan ankrene holde [pengestrømmen] flytende innenfor kommunale økonomier.» Justin Reynolds (Aug. 2017): Could Preston provide a new economic model for Britain’s cities? [uthevning og tekst i klammer added]

[3] «Commodification betyr å utvide områdene av hva som kan kjøpes og selges i markedene. Karl Polanyi  beskriver en prosess som består i å transformere varer og tjenester til varer som til da ikke var markedsførbare.» (‘Wikimedias Wiki’)

[4] Jfr. undertegnedes kursopplegg for Kooperativt Sosialt Entreprenørskap, Part 1, Lessons of Mondragon (section on ‘Schools of Social Entrepreneurship’) og Part 2: Product as a Service-business models (section termed ‘Operationalising Stewardship & Increasing Impact’)

[5] Dette prinsippet er særlig diskutert i notatet ‘Eierskap Design: Behov for System-endring’.

[6] «What is Material in Accounting?.. Items are considered to be material when they have an excessive impact on reported profits, or on individual line items within the financial statements» (https://www.accountingtools.com/articles/material)