Undertegnedes websted refererer til en rekke potensielle paradigmeskift, eller kanskje kan man se på det som en rekke elementer som tilsammen utgjør et helhetlig skifte av paradigme? Velger vi å se på det som en rekke relaterte elementer, ble både ‘Økonomisk Demokrati’,‘ Reell Sirkulærøkonomi’ og ‘Kommunal Velstands-bygging’ (sistnevnte som en måte/modell for å sette disse elementene/ målene ut i livet) alle introdusert på hjemmesiden. Websiden ‘En System-tilnærming’ må også nevnes.

Nedenfor er summert opp fire beslektede elementer. Tilsammen kan alle nevnte elementer sees på som gjensidig forsterkende deler av et hele og forhåpentligvis utdype forståelsen av verktøy og tilnærminger nødvendig for reell endring.

En annen side følger umiddelbart etter denne og tar for seg bærekraft-konseptet, Delvis basert på diskusjonen her, finnes den på siden Problemet med bærekraft.

 

(1) En verden av overflod, ikke knapphet

“Den dominerende økonomiske teorien (..), sier at vi lever i en verden av knapphet…Sannheten er at vi lever i en verden av overflod, ikke knapphet – en overflod av sollys, jordsmonn, mikrobiota, karbon, menneskelig oppfinnsomhet og mange andre ressurser.”

 Dorn Cox with Courtney White (2023: 101-102): The Great Regeneration. Ecological Agriculture, Open-Source Technology, and a Radical Vision of Hope [egen oversettelse, utheving lagt til]

Cox leverer her i realiteten et tankemessig paradigmeskifte, ‘vi trenger bare å endre vårt perspektiv for å se det’. En slik endring i perspektiv ‘innebærer endring i insentiver, og å kunne skille mellom knapphet som genereres av den politiske økonomien og det som er reell knapphet’ (Cox, ibid.:103).

Han illustrerer argumentet bl.a. med bruken av nitrogen i jordbruket:

“Nitrogen er et godt eksempel på hvordan knapphetsteori fungerer i landbruket (..) I atmosfæren er nitrogen en svært rikelig gass, som utgjør nesten 80 prosent av luften vi puster inn. Det er også et viktig næringsstoff for planter (..)

De fleste planter kan ikke ta opp nitrogen direkte fra lufta. Naturen har i stedet kommet opp med en genial måte å få næring på ved å bruke sopp i jorda som gjør nitrogen tilgjengelig (..) gjennom røttene (..) i bytte mot plantenes karbonbaserte sukkerarter (..) en nøkkel til regenerativt jordbruk.

[Men] i konvensjonelt landbruk gjør fraværet av nitrogen-bindende planter -som i marker dyrket ene og alene med mais- at kunstgjødsel, produsert med fossilt brensel, må tilføres. Dermed skapes en falsk knapphet (..) Nitrogen er rikelig, men vi velger å gjøre det til en knapphet – til profitt for industrien. Samtidig skaper vi et massivt forurensnings-problem når gjødselen vaskes ut..”

Dorn Cox with Courtney White (2023: 102): The Great Regeneration. Ecological Agriculture, Open-Source Technology, and a Radical Vision of Hope. (Egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til)

For Cox rammes dette inn av ‘regenerativitet’ (se ‘Regenerativitet vs Bærekraft‘), spesielt uttrykt mht. ‘regenerativt landbruk’ (se intro her), hva Prof. Dag Jørund Lønning gjerne betegner som ‘naturnært landbruk’. Liksom med nitrogen referert ovenfor, skriver Cox hvordan solenergi, vann, karbon, oksygen, fosfor, biodiversitet og jordbruksland, -hvordan alt kan betraktes som ‘elementer av overflod’.

Landbruket fremheves som potensiellt ‘den andre halvparten av sirkulær-økonomien’ av William McDonough og Michael Braungart (blant nestorene i sirkulærøkonomien og forfatterne av boken  ‘Cradle to Cradle i 2002). Regenerativt landbruk er godt innenfor rammen av denne tolkningen av sirkulærøkonomien:

“Halvparten av Cradle to Cradle er den biologiske syklusen som er knyttet til landbruk. Så den ene halvdelen av Cradle to Cradle er naturlig nok det biologiske nærings-programmet som starter med jorda. Følgelig må gjenoppretting av [landbrukets] jordhelse sees på som en del av det biologiske kretsløpet. Og, som allerede nevnt (..), må karbon puttes tilbake der det hører hjemme,- i jorda.”

Joel Makower (2014) [intervju av William McDonough]: The McDonough Conversations: Save the soil, save ourselves [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til] (omtalt på undertegnedes websted her: https://coopreneur.top/mot-en-reell-sirkulaerokonomi/)

Konseptet om ‘en verden av overflod, ikke knapphet’, gjenkjennes i McDonough og Braungarts ideelle beskrivelse av både den biologiske og den tekniske syklusen (den siste knyttet til den industrielle sirkulærøkonomien). Konseptet forutsetter imidlertid et annet nøkkelbegrep, nemlig ‘regenerativ økonomisk vekst’, kommentert nedenfor.

 

 

(3) Å jobbe for noe vs å jobbe mot noe

Men et viktig element gjenstår: Å rette økonomisk vekst mot regenerativitet betyr å skifte fokus til å jobbe for noe istedenfor kun mot noe, i betydningen av å prøve å bekjempe det en er imot. Her vil jeg sitere fra Schwarts (2013):

“ I enhver ledelsessituasjon er det en forskjell mellom å ‘styre for noe’ og ‘styre mot noe (‘manage against’) (..) En grunn til at vi (..) hele tiden maler oss selv inn i et hjørne, er vår impuls i å styre mot.

 Som et eksempel er vår tilnærming til medisin å håndtere sykdom i stedet for å håndtere helse. Dette har bidratt til å bringe oss til en situasjon der vi trenger stadig større våpen for å bekjempe infeksjoner mens en stor del av befolkningen lider av kronisk sykdom eller ikke navngitt sykdomstilstand. Å administrere for helse, derimot, vil legge vekt på kosthold, trening, unngå giftstoffer og bygge immunitet [‘forebygging fremfor (kun) reparering’].

 (..) dette er [også] grunnen til at karbonproblemet vårt – behovet for å gjøre noe med økende lagre av karbon i luften – dette gjør at vi blir sittende fast. Vi styrer innsatsen mot å slippe mer karbon ut i atmosfæren. Det vi kan og bør gjøre, hevder Peter, er å styre [for noe, nemlig] en karbon-syklus som gjør mer arbeid: splitter mer vann og karbondioksid [trekker CO₂ ut av atmosfæren] som resulterer i en mer fruktbar jord som også kan holde på mer vann [mindre sårbarhet for tørke].”

JUDITH D. SCHWARTZ (2013:20 [i diskusjon med Peter Donovan]): Cows Save The Planet and Other Improbable
ways of Restoring Soil to Heal the Earth (egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til)

Å styre for noe, som også går imot ‘mainstream’, vil i tillegg til å fronte alternative politiske tilnærminger (jfr. økonomisk demokrati, reell sirkulær-økonomi og kommunal velstandsbygging), kreve alternative rammeverk for selvstendig, kollektiv handling. Et slikt rammeverk er representert ved den verdensomspennende bevegelsen for ‘the Commons’, definert av David Bollier som ‘et sosialt system for langsiktig forvaltning av ressurser som sikrer felles verdier og identitet.’ Se websiden ‘The Commons’: En Introduksjon.

(4) Klimavitenskapens tapte ben & kobling til regenerativt landbruk

Det som gjør naturavtalen enda mere relevant, ikke bare i et biodiversitets-perspektiv, men spesielt i et klimaperspektiv, er kritikken fra meterologen Millian M. Millan. Ifølge Milan har vi forlatt det som tidligere var det vitenskaplige klimaperspektivet stående på to ben (‘a two-legged view of climate’):

1. ett ben for atmosfærisk karbon og drivhuseffekten og
2. ett ben for land-endringer (‘land disturbance’) og dets hydrologiske effekter (vannsykluser).

Dette gis grundig omtale av Rob Lewis (2023). Han gjengir også vitenskapsmannen Milans poetiske beskrivelse av hvordan jordsmonn, vann og planter alle arbeider sammen for å resirkulere vann og regulere klima – summert opp i reglen“vann avler vann, jorda er livmoren og vegetasjonen er jordmoren”. Dette kan faktisk betraktes som en kraftfull argumentasjon for regenerativt landbruk.Lewis artikkel bør leses i sin helhet, men noe av forklaringen til reglen kan gjengis som følger: (Se også to engelsk-språkelige animasjons-videoer, hver på 2 minutter, som gir en god illustrasjon, -lenker på slutten av denne artikkelen.)

“  

[Vann avler vann]

Det han [Milan] mener med at vann avler vann, er at sunne landskap ser ut til å gro vann.

Hvor mye vann et landskap kan romme er derfor proporsjonalt med hvor mye liv det er i landskapet og jordsmonnet for å holde på det. Dette vannet, når det er assimilert i landskapet [altså ikke skyllt bort fordi landskapet ikke klarer å holde på vannet], blir sendt av vegetasjon tilbake til atmosfæren som damp for å lage skyer og fremtidig regn. Slik blir det samme vannet resirkulert om og om igjen, opp og ned, på tvers av landskap.

Selv om man tidligere trodde at praktisk talt alt innlandsvann kom fra store vannforekomster og atmosfæriske sirkulasjoner, er det nå innsett at 40–60 % av mest nedbør kommer via denne resirkuleringen, noe som øker jo lenger inn i landet du kommer. Det kalles ‘den lille vann-syklusen’.

Jo mer liv i et landskap, jo mer vann kan det «melke» fra havstrømmer. Det er en selvforsterkende sirkel: vann, gjennom biologisk liv, avler mer vann, som igjen avler enda mer liv, samler enda mer vann, og rundt går det, Resultatet er klimakjøling og moderering.