30 % av verdens jordbruksland har blitt forlatt de siste 40 årene på grunn av jordforringelse.
I løpet av de siste sytti årene har nivået av hvert næringsstoff i nesten alle typer mat falt mellom 10 og 100 % prosent.
Sinkmangel alene rammer mer enn en milliard mennesker.
1ste setning: Dr. Christine Jones (2021 [1-times video] Healthy Soil’s Impact on Carbon Pathways & Microbial Diversity by Dr. Christine Jones 2. setning: Christine Jones, PhD (2018): Light Farming: Restoring carbon, organic nitrogen and biodiversity to agricultural soils 3. setning: George Monbiot: Jordas salt (The Guardian weekly, 13 May 2022): Salt of the earth (alle setninger: egen oversettelse)
Ifølge Monbiot 2022, står vi ovenfor det som kan være den største vanskeligheten menneskeheten noen gang har møtt: å mate verden uten å sluke planeten:
- «Allerede er jordbruk verdens største årsak til ødeleggelse av leveområder (‘habitat’) og den største årsaken til det globale tap av dyreliv. Det er ansvarlig for omtrent 80 % av avskogingen som har skjedd dette århundret.»
George Monbiot: Jordas salt (The Guardian weekly, 13 May 2022): Salt of the earth (egen oversettelse og tekst i klammer utheving lagt til)
- klima og drivhusgasser, globalt kommer en tredjedel av utslippene fra matproduksjon (Ole Mathismoen Aftenposten 8. august 2019.) [Klimaendring] vil sannsynligvis gjøre våte steder våtere og tørre steder tørrere. (Monbiot, ibid.)
- Med hensyn til helse, vet vi nå at jordkvalitet og matkvalitet er to sider av samme sak. Det betyr at grunnlaget for din egen helse begynner med hvordan maten blir produsert.
- Det er i høy grad også et spørsmål om økonomi. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) refererte allerede i 2016 til konsekvensene av neoliberaliseringen av Indias økonomi:
«[Det har] ført til en dyp jordbrukskrise som gjør småskala jordbruk til et ikke-levedyktig kall. Privatiserte frø, innsatsvarer og markeder er utilgjengelige og dyre for bønder. Indiske bønder befinner seg i økende grad i en ond sirkel av gjeld..»
(FAO 2016)
Utfordingene treffer oss alle. Hva vi trenger å løse, er problemene som står i veien for omleggingen til et landbruk som:
- reverserer jordforringelse og gjennoppretter jordhelsen for å gi den næringsrike maten vi trenger for god helse
- som går fra å være klima-negativ til klima-positiv, bl. a. ved å maksimere jordas evne til karbonlagring. For å sette dette i perspektiv: Det er anslått at en generell økning på bare 0,4% karboninnhold per år i verdens landbruksjord vil være nok til å stoppe økningen av CO2 i planetens atmosfære (Dag Jørund Lønning (2017:179) Jordboka. Det fantastiske universet under føtene våre.).
- minsker bønders produksjonskostnader og avhengighet av fossil-baserte råvarer, m.m.
- kan stoppe ødeleggelse av leve-områder
I sum, vi trenger omlegging til et helsemessig sunt, klimapositivt og mer lønnsomt jordbruk.