Jakten på en Fellesnevner
«Karbon er valutaen for de fleste transaksjoner i og mellom levende ting. Ingen steder er dette mer tydelig enn i jorda. Karbon er det som gir fruktbarhet til jorda og som opprettholder plante- og mikrobielt liv [mikro-organismene i jorda]. Jord som er rik på karbon holder vann som en svamp. »
Christine Jones, sitert i Judith D. Schwartz (2013:11-12): Cows Save The Planet and Other Improbable ways of Restoring Soil to Heal the Earth [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]
Avsnittet om jordbrukets utfordringer konkluderte med at vi trenger en omlegging til et helsemessig sunt, klimapositivt og mer lønnsomt jordbruk. Det viser seg at karbon er fellesnevneren for alle målene. Hvordan er skissert nedenfor.
Fotosyntesen
Den australske jord-økologen, Dr. Christine Jones, ber om at vi forestiller oss en prosess som:
- Fjerner CO2 fra atmosfæren
- Regenererer matjord [gjenoppretter jordhelsen]
- Gir sunnere mat
- Gjenoppretter vannbalansen
- Øker lønnsomheten i landbruket
Heldigvis, sier Jones, prosessen finnes. Denne prosessen, hvor plantene fanger lysenergi fra sola, kalles fotosyntese:
«I mirakelet som er fotosyntese (..) kombineres karbondioksid (CO2) fra luften og vann (H2O) fra jorda for å fange lysenergi og transformere den til biokjemisk energi i form av enkle sukkerarter [karbonforbindelser].»
Christine Jones, PhD (2018): Light Farming: Restoring carbon, organic nitrogen and biodiversity to agricultural soils [egen oversettelse, tekst i klammer lagt til].
Plante-jord-partnerskapet
Det som gjelder, fremhever Jones, er å legge til rette for at fotosyntesen kan realisere sitt fulle potensiale.
Fotosyntesen er det som driver Plante-jord-partnerskapet, og det er første stopp for å forstå hvordan fotosyntesen kan maksimeres. Det er et partnerskap fordi ‘sukkeret’ (dvs. karbonforbindelsene) som plantene skiller ut gjennom røttene, blir brukt som byttemiddel til mikroorganismene for de mange tjenestene de utfører, ikke minst tilføring av næringsmidler som plantene ikke kunne fått uten hjelp:
85 til 90% av næringsstoffene som planter henter fra jorda (..) krever et mikrobiellt mellomledd. [Dette fordi] mineralene og sporstoffene som er i jord ikke er i en plantetilgjengelig form.
(Christine Jones (2021): Healthy Soil’s Impact on Carbon Pathways & Microbial Diversity by Dr. Christine Jones [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]
Partnerskapet er egentlig en del av det mange kaller ‘Jord-Plante-Nettverket’ eller ‘jord-plante næringsnettet’ – «det enorme nettverket av organismer – fra mikroskopiske bakterier, sopp og protozoer [mikroskopiske encellete dyr], insekter, planter og dyr – som skaper jord, fremmer plantehelse.» Daniel Mays (2020:17): The no-till organic vegetable farm [egen oversettelse, utheving lagt til] For Mays er det avgjørende å se dette som en helhet, siden ‘samspillet mellom organismer er det som driver systemet’.
I neste avsnitt ser vi på hvordan det modern industrilandbruket passer inn i dette bildet.
Kjemi vs. Biologi
Her vil vi lene oss på Lønning 2019, som bruker begrepet om avhengige og uavhengige variabler.
Avhengige variabler er de som virker indirekte, via eller gjennom andre faktorer, mens uavhengige variabler er netopp det, de virker direkte inn, uavhengig av andre faktorer eller årsaks-sammenhenger.
Industrilandbruket bygger på forutsetningen om at nyttevekstene henter ut mineralsk næring fra jorda, og at denne må erstattes av kunstgjødsel. Ifølge Lønning er mikroorganismene ikke en del av denne ligningen; ‘Den handler ikke om liv og biologi, men om kjemi’. Kjemi blir dermed definert som den uavhengige variablen:
«Jord har vært definert som en slags container av ulike kjemiske stoff og bindinger. En container som kan gå tom om ikke det plantene tar ut, blir erstattet. Men igjen. Hvorfor kan det da vokse noe utenfor de områdene mennesket har dyrket opp. Hvorfor går ikke den containeren tom? Hvordan kan plantene holde fram med å vokse og gi rike avlinger i år etter år, generasjon etter generasjon, ja, i millioner av år faktisk?»
Dag Jørund Lønning (2019:61): Jordboka II. Nærare naturen. Inn i det kompostmoderne.[Egen gjengivelse på bokmål]
Det er her Lønning stiller det fundamentale spørsmålet:
«Hva om det ikke er kjemi som er den uavhengige variabelen i det hele tatt? Hva om det er biologi? Hva om det er biologien som bestemmer kjemien og ikke omvendt?» (Lønning ibid:61.)
Denne konklusjonenen (biologien istedenfor kjemien) tilskriver han den amerikanske jordbiologen Elaine Ingham som kom frem til dette alt tidlig på 1980 tallet. Ifølge Lønning representerer dette et fundamentalt paradigmeskifte, et som ‘effektivt river bunnen ut under det moderne industrilandbruket’:
«Problemet med jord som ikke leverer er ikke manglende kjemi, men manglende biologi. Ingham legger til: Ingen er uenige at i at planter trenger mye mineralsk næring. Men det finnes knapt en eneste jordstykke i hele verden som ikke har det minimum av mineralsk næring som skal til for at planter skal vekse og trives. Det som derimot varierer veldig, fortsetter hun, er hvor mye av denne næringa som er lett oppløselig og tilgjengelig. Desto mer næring som er bundet til annet materiell i jorden og ikke direkte tilgjengelig for plantene, desto viktigere er mikrolivet. For det er biologien som henter den bundede næringen ut og fram til planterøttene.» (Lønning ibid.:62)
Praksis som hemmer/skader biologien og hindrer fotosyntesen i å oppnå sitt fulle potensiale
Sentrale stikkord her er pløying, manglende jorddekke, kunstgjødsel og jordpakking. Mht. de to første gir det følgende sitatene en illustrasjon:
«Gitt at (..) nyttige jordmikrober er «nøkkelen» til planteproduksjon, hva er hemmeligheten for å sikre at de riktige mikrobene er tilstede i riktige mengder? Planter. (..) Den viktigste faktoren for å fremme rikelig plantevekst er å ha grønne planter som vokser i jorda hele året.»
Christine Jones, Phd (2013): From light to life: restoring farmland soils [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]
«Når vi avskjærer denne livslinjen ved å fjerne planter med ugressmidler, pløying eller kvelning, starter vi en periode med utsulting av jordmikrobene og påfølgende jordforringelse. Omvendt, ved å opprettholde et tykt, tredimensjonalt dekke av levende planter..lar vi naturen gjøre jobben med å mate jorda, dvs. mikrobene,–en jobb hun har perfeksjonert gjennom millioner av år.»
Daniel Mays (2020:17): The no-till organic vegetable farm [egen oversettelse, utheving lagt til]
Mht. kunstgjødsel, er ett av problemene at da trenger ikke planten å aktivere jord-mikrobene:
«
Den trenger for eksempel ikke støtte mikrober som produserer fosfat-enzym eller mikrober som kan binde nitrogen [fra lufta]. Da blir ikke karbon frigitt i jorda og jordsmonnet blir ikke bygd opp [ei heller vedlikeholdt og potensialet for binding av karbon fra atmosfæren blir ikke realisert].
»
(Jones 2021, ca. 1 times video) Healthy Soil’s Impact on Carbon Pathways & Microbial Diversity by Dr. Christine Jones, se fra 43:44 min. [egen tilretteleggelse til norsk, utheving og tekst i klammer lagt til]
Monbiot 2022 legger til:
«
Mikrober [mikroorganismer] lager sement av karbon, som de limer mineralpartikler sammen med, og skaper porer og passasjer som vann, oksygen og næringsstoffer passerer gjennom. De bittesmå klumpene de bygger blir blokkene dyrene i jorda bruker for å bygge større labyrinter.
Under visse forhold, når bønder tilfører nitrogengjødsel, reagerer mikrobene ved å forbrenne karbonet.. som er den sementen som holder katakombene deres sammen. Porene raser sammen. Gangene kollapser. Jorden blir gjennomvåt, luftløs og komprimert.
»
George Monbiot, The Guardian (7 May 2022): The secret world beneath our feet is mind-blowing – and the key to our planet’s future [egen oversettelse, utheving lagt til]
Videre peker Laupsa-Borge 2010, på at planter som får tilført mye nitrogen, vokser hurtig og kan ta opp mye vann, noe som har store negative konsekvenser:
«
Det høye vanninnholdet gjør at næringsstoffene fortynnes og det dannes færre næringsstoffer fordi visse enzymer hemmes når nitrogen -nivået stiger. Det gjelder blant annet sekundære stoffer (plante-kjemikalier) som deltar i plantenes forsvar og gir maten farge og smak. Resultatet blir at plantene inneholder færre beskyttende stoffer og smaker mindre. For mye nitrogen disponerer dermed vekstene for sykdom og øker behovet for sprøytemidler.
Flere sprøytemidler tar i sin tur knekken på viktige organismer i jorda. Blant annet kan Roundup (glyfosat), et av de vanligste ugressmidlene, drepe Rhizobium-bakterier som binder nitrogen fra luften. Disse bakteriene er meget viktige fordi de danner ulike nitrogenforbindelser som gjør det mulig for andre mikrober, planter og dyr å lage proteiner, kroppens byggesteiner. Rester av sprøytemidler i mat er også et problem.
.. Denne onde sirkelen er industri-landbrukets svøpe og undergraver jordas fruktbarhet over tid fordi de gunstige mikroorganismene som er så viktige for god matkvalitet forsvinner.
»
Johnny Laupsa-Borge (2010): Fruktbar jord-grunnlaget for din helse. Mat og Helse nr. 5, 2010
Mht. jordpakking, illustrerer de følgende sitatene dets betydning:
“
Jordpakking er blant de vanligste årsakene til dårligere avlinger. Bruk av store maskiner under våte forhold fører til høyere fare for at jorda pakker seg også under pløyelaget. Det hindrer at overflødig vann drenerer bort og at luft kommer til røttene. Og dette er viktig for at jorda skal tørke opp og for at plantene skal kunne trives og gi god avling.
”
Liv Jorunn Hind, Forskning.no (2017): Hva gjør du når jorda pakker seg
“
Jordpakking er blant hovedårsakene til at avlingene har stagnert i mange av verdens største korn-områder de seinere årene… Ønsket om forbedret effektivitet fører til bruk av stadig større og tyngre maskiner, og det gir økt risiko for jordpakking..Klimaforandringer i Norge vil trolig føre til fuktigere forhold og gir enda større fare for jordpakking.
”
Seehusen, Till: Jordpakking – årsaker, konsekvenser og tiltak
Det er ikke bare det å kjøre tungt maskineri på jorder, som har skylda, ifølge Mays 2020: [Det pluss] “jordbearbeiding (..) mangel på levende plantevekst [bar jord/åkre uten plantedekke deler av året] – alt vil føre til komprimering.” Daniel Mays ((2020:127) : The No-Till Organic Vegetable Farm [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]. Komprimering (jordpakking) anses her som et symptom på ‘utilstrekkelig jordpleie.’
Men hva er egentlig jordpakking? ‘The Minickmaterial blog 2019’ beskriver det som følger:
“
God jord bør være løs, med mange luftlommer mellom partiklene, slik at oksygen og vann kan sirkulere fritt for å levere næringsstoffer og lette kjemisk og biologisk aktivitet. Balansen i en god jord er ømfintlig, og det er flere årsaker til at en jord kan bli «knust» og bli tettere, med betydelig mindre luft mellom jordpartiklene. Denne endringen (..) er det eksperter kaller jordkomprimering [ofte kalt ‘jordpakking på norsk]
Hovedårsaken til jordkomprimering er vekt lagt på jorda, og dette skjer mye på åkre/dyrket land, enten som gangtrafikk, tråkking av dyr eller gjennom den enorme vekten av landbruksmaskiner. Jord-komprimering forstyrrer strømmen av vann gjennom jorda, og reduserer både jordas evne til å absorbere vann og dens dreneringsevne uavhengig av jordtype.
”
https://www.minickmaterials.com/blog/all-about-soil-compaction-causes-challenges-solutions-a-guide [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]
Redusert luft har konsekvenser for jordlivet, noe som Cox med White 2023, minner oss om:
“
..vi glemmer at jordorganismer også puster og krever oksygen for å trives. Oksygen trekkes inn i jorda gjennom kapillærvirkning når vann infiltrerer og beveger seg gjennom profilen, hvor oksygenet lagres eller lekkes ut. Denne handlingen er avgjørende for å dyrke de mangfoldige samfunnene av mikrobielt liv som utvinner og bygger aggregater. [*] Disse mikrobene trenger også å spise og drikke, og det er delvis grunnen til at jordforstyrrelser som skaper komprimering – ødelegger adferdsveier/ pasasjer og luftrom – er så skadelig.
”
Dorn Cox with Courtney White (2023:116): The Great Regeneration. Ecological Agriculture, Open-Source Technology, and a Radical Vision of Hope [egen oversettelse, utheving lagt til]
* Om aggregater og deres betydning, forklarer Landbruksdirektoratet slik:
“
En jord med mange veldefinerte jordklumper eller gryn (aggregater) har evnen til å holde på vann når det der lite vann tilgjengelig, og å lede bort overflødig vann når det kommer store regnskyll. Aggregatene er porøse med små og store lommer som utgjør levesteder for jordorganismer med tilgang på både vann, luft og energikilder.
”
Landbruksdirektoratet: Jord og jordhelse [utheving lagt til]
I sum, og i følge Andreassen fører jordpakking til at:
Jordas luftvolum reduseres
- Jordas evne til å lede bort overflødig vann avtar
- Erosjonen øker – tap av jord og næringsstoffer
- Mikrolivet stagnerer og kan bli mer eller mindre ødelagt
- Tap av N og andre næringsstoffer i gassform til luft pga. for lite oksygen
- Avlingene reduseres
Se mer på websiden Regenerativt Landbruk: Hva og Hvorfor.
Et klima-positivt jordbruk
Potensialet her er også diskutert i Regenerativt Landbruk: Hva og Hvorfor. ( Se ev. også de første 5 minuttene av denne delvis animerte videoen relatert til karbonsyklusen].
Øke lønnsomheten i jordbruket
Overstående webside viser at regenerativt landbruk kan være ekstremt lønnsomt sett i forhold til konvensjonellt landbruk. Så kan det argumenteres at henvisningen her gjelder mindre gårder som driver markedshage-jordbruk. En annen kjent referanse, også fra USA, er imidlertid Gabe Brown.
Brown har en svært vellykket 5,000 acre (20,000 mål) stor farm med avlinger som er 20-25 prosent høyere enn gjennomsnittsavlingen i hans region Det har også gitt han muligheten til å øke kvaliteten, verdiene og dermed markedsmulighetene for gårdens produkter. (Se websidene her og her).
[1 acre = ca. 4 mål= 0,4 hektar, 5,000 acre =ca. 2,000 ha. 1 ha=10,000 m2] [1 mål er ca. 1,000 m2 , f.eks. 10 x 100 m, 20 mål tilsvarer ca. 3 fotballbaner]
Forøvrig kommenterer Charles Massy i en 2019 video, et vanlig spørsmål slik: “Et av spørsmålene jeg får er hvordan vi skal brødfø verden uten industrielt landbruk og industrielle innsatsvarer. Folk glemmer at 70 % av verdens mat kommer fra fra bondegårder på 20 mål og mindre.“
Mange av disse relativt mindre gårdene (ofte mye mindre) finnes i landene i sør, og det er ofte her økonomien er mest kritisk. La oss se på India som vi refererte til under ‘Landbrukets Utfordringer’.
Som en reaksjon på den økende gjeldsbyrden for bøndene har en indisk form for regenerativt jordbruk kalt zero budget natural farming (ZBNF) blitt introdusert. I 2018 het det at den indiske delstaten Andhra Pradesh ‘presser på for en kjemikaliefri landbrukspraksis med ZBNF, som den planlegger å skalere opp fra rundt 160 000 bønder for tiden til seks millioner innen 2024.’ (kilde). Se korte videoer her, her og her. Se også FAOs Zero Budget Natural Farming in India(Mer om selve metodene: https://openknowledge.fao.org/server/api/core/bitstreams/b82166c0-b770-4e84-8b92-2fcee184d84e/content).