Coopreneur [Cooperative Social Entrepreneurship]: Verdier, Prinsipper og Mål

Verdier nedfelt i Prinsipper: Økonomisk Demokrati

Kilde: Can Stock Photo

         « Samfunnet har for lenge siden demokratisert det politiske styresettet, men vi har aldri          demokratisert økonomien.”

Marjorie Kelly and Ted Howard (2019): The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few.

[Se Økonomisk Demokrati definert gjennom 8 Prinsipper]

OPERASJONALISERING: KOMMUNAL VELSTANDS-BYGGING

Community Wealth-Building -modellen, testet ut i UK og USA (se 2 min. video), kan karakteriseres som en løsnings-multiplikator ettersom den muliggjør operasjonalisering av flere mål samtidig, inkludert (Re)- Lokalisering av Økonomien og Reell Sirkulær-økonomi. Dette er systemendring, med start på lokalt nivå. Stikkord er økt skatteinngang, lokalt eierskap og konvensjonell omfordeling komplementert med omfordeling av selve kildene til verdiskapning (‘bygge velstand som forblir lokal’).

Kort om Verdier og Visjon

Smultringsmodellen

«Modellen ligner en smultring der selve ringen representerer et trygt og rettferdig rom for mennesker å eksistere innenfor. Smultringhullet (inne i ringen) representerer en situasjon der mennesker mangler viktige sosiale nødvendigheter som helsetjenester, utdanning og politisk stemme. Utsiden av smultringen (skorpen) representerer økologiske grenser utenfor hvilke jordens naturlige systemer er truet.

..Velstand oppnås når vi befinner oss inne i midtringen, hvor vi verken overskrider planetariske grenser eller mangler det nødvendige sosiale grunnlaget for alle mennesker. Som Kate Raworth, grunnlegger av Doughnut Economics, har sagt: ‘En sunn økonomi bør utformes for å trives, ikke vokse.’  »

 Kori Goldberg  (February 10, 2023) Back to basics: A systems thinker’s view on circularity

Redusert ulikhet

Ifølge ‘smultringøkonomien’ er dette nødvendig for at flertallet skal leve «innenfor den midterste ringen av smultringen», det som utgjør det nødvendige sosiale grunnlaget for alle mennesker. Redusert ulikhet er en viktig verdi også av demokratiske grunner. Som sagt  av USAs høyesteretts-dommer Louis Brandeis under den store depresjonen:

«Vi kan enten ha demokrati i dette landet, eller vi kan ha stor rikdom konsentrert i hendene på noen få, men vi kan ikke ha begge deler.»

Mer informasjon:

1. En System-tilnærming [D.1: HVORFOR SYSTEM-ENDRING MÅ INKLUDERE SPREDNING AV ØKONOMISK MAKT; Spredning av økonomisk makt er nødvendig for å redusere Ulikhet: Noen strategier med utgangspunkt i Piketty’s forskning]

2. Hvorfor (Re) Lokalisering? [Se HVORFOR LOKALT EIERSKAP § 1: Redusert ulikhet på lokalt nivå, §2: Redusert ulikhet internasjonalt/mellom land og § 8: Mindre ulikhet og mer demokrati er nært relaterte og gjensidig forsterkende størrelser)

3. Favoriseringen av kapital: Fordels-ulikheten mellom Kapital og Arbeid (‘capital bias’) i dagens uttrekksøkonomi.

4. Prinsipper [§ 4: Sette Arbeid før Kapital: Prinsippet om Godt Arbeid til levelønn]

5. Kommunal Velstandsbygging [Community Wealth Building (CWB)] – En vei til Økonomisk Demokrati [Se Fra Omfordeling Alene til bedre fordeling av selve Kildene til Verdiskapning]

Kort om Mål

(Re) Lokalisering av Økonomien

Globaliseringen skulle bringe velstand for alle,- med effekter som «risler» ned fra toppen av samfunns-pyramiden. Mange har derimot opplevd at verdier trekkes ut av lokalsamfunn og fratar dem kontroll over egen utvikling. Skal vi gjenvinne denne kontrollen, trenger vi en (Re) Lokalisering av Økonomien, en agenda nært knyttet til prinsippene for en Demokratisk Økonomi.

• Lokalisering handler om å organisere virksomhet, industri og prosesser, slik at hovedaktivitetene skjer i lokale områder (på lokalt eller regionalt nivå) i stedet for nasjonalt eller internasjonalt. Det kan sees på som et prinsipp for globalt ansvar, men hvor handlingen skjer lokalt, i samsvar med økonomen Kate Raworths argument om at byer må ta globalt ansvar for egne forsyningskjeder. Avhengigheten av globale forsyningskjeder har også gjort oss sårbare ved internasjonale kriser og redusert evnen til å styre egen økonomi, inkludert priser på basisvarer som strøm og mat.

 Bærekraftsutfordringen vil bli vunnet eller tapt i byene som er de primære økonomiske drivere og endringsagenter. Byer dekker bare 2% av verdens landoverflate, men bruker bortimot 75% av verdens ressurser og står for en tilsvarende prosent av alt avfall. [www.gdrc.org/uem/footprints/girardet.html]        

   Lokal Sirkulærøkonomi er avgjørende:

«Den sirkulære økonomien kan redusere etterspørselen etter energi, materialer og produksjon av avfall, men hvis en by ikke lager ting lokalt, har den virkelig en sirkulær økonomi? ..En ekte sirkulær økonomi betyr å relokalisere produksjonen i byene våre, å måtte frakte mindre og lage mer av det vi trenger, når og hvor vi trenger det.»

[Ede 2016: The Real Circular Economy]

«Jo lenger materialer trenger å fraktes, mer energi er nødvendig, og med mindre sannsynlighet for at relativt små mengder materialer vil bli delt mellom bedrifter eller prosesser. Lokale sirkulære systemer (..) legger til rette for små bedrift-til-bedrift synergier [f.eks. avfalls-synergier og/eller kaskade-modeller]»  [Jonathan Pereira (21. Nov. 2018): What is a local circular economy?]

Mer informasjon:

1. Hvorfor (Re) Lokalisering?
2. Prinsipper [§ 3: Bygge velstand (‘community wealth’) som forblir lokal: Prinsippet om Lokal Forankring]
3. En System-tilnærming [Part II: Om (Re) Lokalisering av Økonomien]

Sirkulære Forretningsmodeller tilpasset en Reell Industriell Sirkulærøkonomi

[For landbruket som den andre halvdelen av sirkulærøkonomien, se Mot en Reell Sirkulærøkonomi og Regenerativt Landbruk: Hva og Hvorfor]

I Walter Stahel’s ‘Ytelsesøkonomi’ beholder aktørene eierskapet og ansvaret-for varene OG de materialene som disse inneholder. Ytelses-økonomien starter ideellt sett ved design av produktene og ikke, som ved den ‘konvensjonelle sirkulærøkonomien’, ved salget av ferdigproduserte varer. Summert:

1. Ytelsesøkonomiens aktører selger ytelse (resultater, max bruk/utnyttelse) i stedet for varer.
2. Aktørene beholder eierskapet til varene og de materialene som disse inneholder.
3. Ideellt sett kobles kretsløpet for fysiske varer med molekylkretsløp for å gjenvinne rene atomer og molekyler når tilvirkede produkter eller komponenter ikke kan brukes om igjen (tenk legeringer/matrialblandinger som først må skilles fra hverandre).
4. Kostnadene ved produktansvar, risikoer og avfall internaliserers og gir dermed et sterkt økonomisk insentiv til å forebygge og hindre tap og avfall.
5. Varene selges som tjeneste over lengst mulig tid. Gevinsten maksimerer ved å utnytte smarte løsninger fra material- og livsvitenskap, tilstrekkelighets– og systemløsninger.
6. Utvidet Ytelsesansvar. ‘Extended Producer Liability’-EPL (Stahel 2019) sikrer et langsiktig økonomisk tidsperspektiv. Merk at EPL er langt mer omfattende enn EUs lovverk for ‘Extended Producer Responsibility’ (EPR), som tillater å sette ut ansvaret til tredjeparter.

Walter R. Stahel (2010) The Performance Economy. 2nd Edition og Sintef (2019) Sirkulærøkonomi – En Håndbok, Norsk oversettelse  av Walter R. Stahel 2019: Circular Economy-A users guide)

Ytelsesøkonomien addresserer problemet med separasjon av makt og ansvar

«..separasjon av makt og ansvar er det grunnleggende problemet i vårt nåværende økonomiske system. Vår nåværende produksjonskjede er organisert slik at ingen virkelig trenger å ta ansvar for konsekvensene av sine handlinger…Makten til å påvirke produksjonsprosessen og ansvaret for konsekvensene er atskilt fra hverandre av avstanden til en hel produksjonskjede; Møt den lineære økonomien.”

(Rau og Oberhuber 2023:179, 40: Material Matters. Developing for a Circular Economy) [R&O]

For å bøte på dette grunnleggende problemet, mener R&O at:

• De som bestemmer produksjonsprosesser må ha plikt til å håndtere sine langsiktige konsekvenser, og ikke kunne selge og videreselge sitt ansvar gjennom produksjonskjeden

• Produsenter må holde på produktene sine og selge dem som en tjeneste i stedet

• Også materialer (innsatsmaterialer og råvarer- helt ned til molekylnivå) må blir solgt som tjeneste

• Varebeholdninger, infrastruktur og produkter skal designes og betraktes som ressursbanker. F.eks. vil bygninger utstyres med et material-pass for å sikre fortsatt bruk for fremtidige generasjoner:

“bygninger skal ses på som materialbanker [/ressursbanker], som midlertidig lagrer materialer og bevarer deres verdi til de kan demonteres og gjenbrukes andre steder. Materialpass og register^* kan deretter brukes til å holde styr på deres identitet og plassering, slik at de til slutt kan gjenvinnes og fortsette å sirkulere i økonomien” (ibid.: Forord av Dame Ellen MacArthur)

 * For Norge, se nettstedet Materialbanken Madaster-Circular Norway

 Men sirkulærøkonomien vil bare bli en realitet i næringslivet hvis det inkorpereres i forretnings-modeller. Her har Jonker og Faber 2021 kommet med et viktig bidrag med sin omfattende guide for design og implementering av nye sirkulære forretningsmodeller. [Se Jan Jonker , Niels Faber (2021): Organizing for Sustainability. A Guide to Developing New Business Models]

Mer informasjon:

1. En System-tilnærming [Del II, § 4: Forretningsmodeller for sirkulær-økonomi, inkl. ‘Produkter som Tjeneste’]
2. Den konvensjonelle sirkulærøkonomiens begrensninger  
3. Industriell sirkulærøkonomi, ‘Stahel style’ 
4. Basis for de Biologiske næringssyklusene i Sirkulærøkonomien; Barry Commoners Økologiske Lover  
5. Mot en Reell Sirkulærøkonomi

Kommunal Velstands-Bygging (Community Wealth-Building-CWB)

• Økonomisk System-endring, men med start på Lokalt nivå
• Hvor Kommuner kan utgjøre en forskjell

Lokalt forankret eierskap og (re-) lokalisering av økonomien bidrar til økonomisk demokrati og redusert ulikhet, noe som danner et godt utgangspunkt for en reell sirkulærøkonomi. CWB-modellen er prøvd ut det siste tiåret i USA og i Storbritannia hvor Preston, en gang beskrevet som ‘Englands selvmord-hovedstad’, i 2018 ble betegnet av PwC som ‘den mest forbedrede byen i Storbritannia’. Modellen har 5 sentrale pilarer:

1. Bred spredning av eierskap til eiendom og verdier
2. Lokalt forankret finans som jobber for lokalsamfunnet
3. Rettferdig arbeidsmarked
4. Progressive anskaffelses og anbudsprosesser
5. Sosialt produktivt bruk av land og eiendom

CWBs forretnings-modell tar utgangspunkt i en kommunes utgifter til anskaffelser, drift og vedlikehold:

Spesielt gjelder det ‘ankerinstitusjoner’ – store institusjoner forankret i en kommune/region, inkl. sykehus, høyskoler og lokale myndigheter selv. Rundt disse‘ankrene’ kan økonomiske økosystemer vokse og stabiliseres og pengestrømmen holdes flytende innenfor kommunale økonomier. Dette gjøres ved bl.a. å tildele mer av budsjettene til lokale leverandører og produsenter, rekruttere arbeidere i institusjonens nærområde samt å inkubere lokale kooperativer, andre bedrifter og samfunnsorganisasjoner.

Justin Reynolds (Aug. 2017): Could Preston provide a new economic model for Britain’s cities? 

EUs anskaffelses-direktiv fra 2014, som tillot større vekt på sosiale og miljø-messige kriterier, har muliggjort progressive anskaffelse-prosesser, noe byen Manchester i England sier har gitt en innsparing på 85 millioner dollar over en tiårsperiode (Global network for public servants-Apolitical). Sammen med CWB har dette gjort det lettere å fremme overgangen til en reell sirkulærøkonomi.

CWB komplementerer konvensjonell omfordeling. Det CWB legger til er omfordeling av selve kildene til verdiskaping. Med andre ord, en (re-) lokalisering av økonomien som også blir en demokratisk og mer egalitær økonomi:

«[det endrer] posisjonen til individuelle borgere fra å være tilskuere, som bare kan se økonomiske krefter spille seg ut ..til aktive deltakere, som i fellesskap kan gi en form og retning til den økonomiske fremtiden til sitt lokalområde.

[Derfor] støttes demokratisk kollektivt eierskap til den lokale økonomien gjennom en rekke institusjoner og politiske tiltak [inkludert] arbeiderkooperativer,‘community land trusts’, lokale steds-baserte finansinstitusjoner for samfunnsutvikling, ankerinstitusjoner, anskaffelsesstrategier [anbudsprosesser], kommunale og lokale offentlige selskap og ‘public and community banking’.»

Joe Guinan and Martin O’Neill (2020:2, 47-48): The Case for Community Wealth Building

Mer informasjon:

1. En System-tilnærming [Part II: Om (Re) Lokalisering av Økonomien; Se ‘Mer om Verktøy, Forretningsmodeller og Entreprenørskap for Re-lokalisering av Økonomien’- §1: Erfaring fra et tiår med Kommunal Velstands-Bygging som politisk og økonomisk strategi]

2. Hvorfor (Re) Lokalisering?

3. Prinsipper [Se alle prinsippene for en betydelig grad av overlapp med prinsippene til Kommunal Velstandsbygging (CWB-modellens 5 pilarer]